KLASSESKILLE: Skytterne sitter i ring og diskuterer hvordan jakta skal legges opp. Utenfor står driverne og venter. De har ikke så mye de skulle sagt når detaljene for elgjakta på Honnemyr, Steinsland, Eikeland, Verås og Rønninga planlegges. Foto: odd-inge r nning uleberg
GLEDER SEG: Blodet liker de ikke, men sier maten må sikres. Maria Høiåsen (t.v.) (13) og Anniken Eikeland (12) er kusiner og ivrige drivere på elgjakt. Foto: odd-inge r nning uleberg
LANGVEISFRA: Elgjakt trekker. Leif Jortveit kom helt fra Haugesund hjem til Honnemyr for å delta på jakt. Markus (10) og Miriam (13) er med for første gang. Foto: odd-inge r nning uleberg
IVRIG: Christoffer Stavenes er 14. Han har gått på elgjakt på Honnemyr og Eikeland siden han var to. Foto: odd-inge r nning uleberg

VENNESLA: Gradestokken viser minus 2,4 da de første skytterne ankommer tunet til jaktleder Ola Geir Honnemyr. Etter hvert kommer driverne også.

Rundt 40 stykker er på plass når skytterne og grunneierne danner ring og har møte for seg selv. Driverne er på b-laget og må stå utenfor og lytte.

SE VIDEO ØVERST I SAKEN!

— Ser dere ulven, kan den skytes hvis grunneieren sier ja. Men kun av jegere med lisens, forsøker Ola Geir Honnemyr seg, før han avbrytes av 70 år gamle Gunnar Eikeland.

— Hos meg kan dere skyte både to og tre ulver. Vel å merke hvis dere holder kjeft. Vi skal ikke ha ulv i skogene her.

Barna driver – mennene skyter

Elgjakt er tradisjon, og i morgentimene fredag er tusenvis av egder på vei ut i skogen for å plaffe ned noen elgsteiker. På Honnemyr, Eikeland, Verås, Steinsland, Ruenes og Rønninga i Vennesla har grunneierne samarbeidet i tiår. Nesten alt som er av unger og kvinnfolk er drivere som går og roper i skogen. Mannfolkene sitter på post og venter.

Storoksen er sett på et jorde ved Rønninga. En trettentakker. Den bestemmer jaktlaget seg for ikke å skyte.

— Vi er ikke enige meg fylkesmannen i at det er for mange elg. Bestanden er på vei opp, men den er fremdeles for lav. Storoksen skal få lov å jobbe litt til. Vi kan skyte fem i år, men nøyer oss med tre. Bestanden må opp, sier Eikeland.- Ikke sikkert den smaker godt en gang, sier Trygve Rønning, som en slags trøst.

Ola Geir maner alle til å sette sikkerhet foran alt. Den som tar sjanser, vil få straff. Enten blir han driver ut dagen, ut hele jakta eller driver på livstid.

Liker kjøttet, ikke blodet

Anniken Eikeland og Maria Høyåsen er jenter på 12 og 13 år. De har vært på jakt så lenge de kan huske. Vanligvis tar de fri fra skolen, i år er det høstferie.

— Vi liker ikke alt blodet, men det er så mange gode matretter av elg. Den må skytes. Vi synes det er veldig moro med elgjakt, sier de.

De tror ikke de skal begynne å skyte når de blir større.

— Nei, vi liker ikke dåpen, sier Anniken.

— ?

— Her på Honnemyr og Eikeland døpes jegerne i blod når de får sin første elg . . . .

Elgjakta begynner med latter, kaffe og røyk. Utover dagen pleier temperamentet å øke. Særlig hvis noen bommer, eller driverne ikke har gått tett nok. Slipper elgen unna, pleier noen å få skylda.

Det er ikke enkelt å sitte på post med presset på seg.

— I år skyter vi ikke kyr eller kalver. Vi kan skyte okse og halvannen-åringer, men ikke storoksen. Én hjort kan vi felle – og altså ulven hvis den er her, sier Ola Geir Honnemyr.

40 mennesker går inn i skogen. Ruenes-drevet går først. Senere i dag får vi vite om de lurte elgen, eller om elgen lurte dem.