KRISTIANSAND: — Bak etter- og videreutdanningsreformen lå en tanke om solidaritet med de som har lav utdanning og som må omstille seg, ofte fordi de mister industrijobbene sine. Det er intet poeng å tilby artium til akademikere. Men vi kan ikke bruke pengene to ganger. Derfor må partene må velge: Penger og ferie på den ene siden, etter- og videreutdanning på den andre. Nå virker det som om fokus settes på kroner. Det er leit om reformen fordunster, sier Oluf Arntsen.Fra sitt sjefskontor i Sparebanken Pluss i Kristiansand følger han nøye med i opptakten til årets lønnsoppgjør. Det er mindre enn et år siden Arntsen-utvalget, som han ledet, la fram sine anbefalinger. Målet var full sysselsetting og en kostnadsutvikling som ikke skulle overstige den hos handelspartnerne.- Jeg har ingen kommentarer til de konkrete kravene som er i ferd med å komme på bordet. Partene får ordne opp seg imellom, sier Arntsen bestemt. Samme holdning inntar utvalgslederen når det blir spurt om LO-leder Yngve Hågensens deltagelse den gang ikke innebærer at innstillingen må sees på som mer enn en anbefaling?Men ett og annet har han på hjertet, allikevel.- Vårt utvalg la en del føringer. I løpet av to år skulle vi ned på en kostnadsvekst på linje med land vi konkurrerer med, og så holde oss der. Det var da de berømte 4,5 prosentene dukket opp. Men det er opp til partene i hvilken grad føringene skal følges. Riset bak speilet er at dersom vi priser oss ut av markedet, kan konsekvensene fort bli inflasjon, høyere renter og stigende ledighet. Men selvfølgelig ser jeg at det kan være forskjellige oppfatninger av hva som er utviklingen i andre land, tilføyer han med et lite smil.Etter- og videreutdanningsreformen ligger tydeligvis Oluf Arntsen på hjertet.- Den skulle gradvis fases inn, med god drahjelp av Staten. Men her kommer også Statens vanskelige dobbeltrolle inn, som arbeidsgiver og som myndighet. Må Staten bruke mer penger enn tenkt til lønn, blir det mindre igjen til kompetanseheving. Det gjør ikke saken enklere at kommunene får store deler av sine midler fra Staten, fremholder Oluf Arntsen.Samtidig er han opptatt av at etter- og videreutdanningsreformen krever bredt samarbeid mellom arbeidslivets organisasjoner og de samme myndighetene.- Ved siden av solidaritet med de som trenger mest til kompetanseheving, ligger det en generell tanke om at en flinkere arbeidsstyrke betyr høyere produktivitet for landet som helhet, understreker han.I sitt daglige virke har han den samme virkeligheten helt innpå livet. De som fremdeles har jobb i bankvesenet, har måttet jobbe mye med kunnskapene sine de siste årene.- Enkelte yrkesgrupper har etter- og videreutdanning innarbeidet i tariffavtaler eller som sedvane. Reformen var mindre myntet på dem enn på de som ikke har slike rettigheter. Synd om den skal forsvinne i en kamp om kroner! gjentar Oluf Arntsen.