ARENDAL: Knut Arild Hareide parkerer sentrum som et regjeringsalternativ, men mener mulighetene for at KrF kommer i regjeringsposisjon er mye større i 2017 enn det var i 2013. Han nyter rollen som landets mest attraktive partileder og påstår at samtlige partier på Stortinget ønsker å samarbeide med KrF, men innrømmer samtidig i dette intervjuet at valget han står overfor er det mest krevende han har opplevd.
Onsdag skal Hareide holde sin partiledertale under Arendalsuka. Torsdag skal han delta i partilederdebatten, og begge steder vil han garantert vil bli utfordret på hvilket regjeringsalternativ KrF ønsker etter valget i 2017. > At flere vil samarbeide med KrF er både min bekymring og min mulighet.
Det kommer han ikke til å svare på. Selv om har han bestemt seg, vil han vil ikke si det. Ikoke ennå. Etter planen skal landsstyremøtet i november komme med en klar anbefaling til landsmøtet neste år. Men han kan også velge å vente helt til etter valget før han anbefaler partiet å velge side.
Det han imidlertid er krystallklar på er at han vil ha regjeringsmakt. I en posisjon som landets mest attraktive partileder fremstår han som en mann som har bestemt seg for å gifte seg, har flere beilere å velge mellom, men nekter å velge partner før på selve bryllupsdagen.
— Mulighetsrommet for KrF er mye større nå, enn det var i 2013. At flere vil samarbeide med KrF er både min bekymring og min mulighet, sier Hareide, som beskriver dette året som det mest krevende han har opplevd som partileder. Nettopp fordi så mye står på spill.
Vi utfordrer han på å sortere tankene om det han ikke vil snakke om. For et parti som i de siste valgene har hatt en velgeroppslutning på fem prosent er det interessant å legge merke til den høye selvtilliten rundt at spørsmålet ikke er om KrF får regjeringsmakt, men hvem de skal regjere med.
— Ved neste valg vil det være 12 år siden sist vi satt i regjering. Og vi vet jo at man må ha makt for å kunne gjennomføre vår politikk. Vi hadde aldri fått gjennom røykeloven som et «konstruktivt samarbeidsparti», for eksempel.
Flere regjeringsalternativer
— Så hvordan ser regjeringsalternativene ut?
— Det er i hvert fall flere enn to, mener Hareide.
— Trine Skei Grande (V) peker jo for eksempel på et alternativ uten Frp, sier Hareide. Og mange mener også på at det er dette som er KrFs beste og prioriterte alternativ. Altså en regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF.
— Erna Solberg vil også bli satt på en prøve i denne valgkampen, på hvem hun velger, sier Hareide, nærmest med håp i stemmen.
Han vet samtidig at det foreløpig ikke er noe som tyder på at Erna Solberg vil gi opp sitt samarbeid med Frp. Solbergs store prosjekt var ikke å vinne valget i 2013, men å klare å gjenvinne makta i 2017. Den ambisjonen virker utenkelig uten Frp, som er tydelige på at de ikke vil støtte en regjering de selv ikke deltar i.
Det er tre partier som har vært konstruktive og ett parti som har gått bort fra ting vi har vært enige om
Hareide på sin side legger ikke skjul på at det har vært ubehagelig å være et samarbeidsparti med Frp de siste tre årene.
— Det er ingen tvil om at om måten Frp har oppført seg på, har vært krevende i dagens samarbeid. Jeg opplever at det er tre partier som har vært konstruktive og ett parti som har gått bort fra ting vi har vært enige om, og omtalt samarbeidspartier med ord som ikke hører hjemme i et samarbeid.
— Hva har vært vanskeligst?
— Måten man har omtalt samarbeidspartier på har ikke vært konstruktivt. Hadde det bare vært noen få enkeltilfeller, hadde det kanskje gått, men det har jo kommet fra ganske mange fra partiets øverste sjikt, sier Hareide og parkerer et regjeringssamarbeid med Frp.
Trøbbel i sentrum
I sentrum er det også bølgete for tiden. Selv om Hareide sterkt ønsker å løfte frem sentrum som et reelt styringsalternativ i Norge, innrømmer han at en sentrumsregjering ikke er realistisk i 2017. > Av og til når jeg tenker på Venstre og Senterpartiet så nynner jeg på Bjørn Eidsvågs sang «To små planeter i hvert sitt univers»
— Jeg tror på sentrum som politisk kraft, men jeg tror det blir vanskelig å se for seg sentrum som et eget regjeringsalternativ. Det er fordi at avstanden mellom Senterpartiet og venstre er betydelig. Og den har blitt større, sier Hareide.
— Av og til når jeg tenker på Venstre og Senterpartiet så nynner jeg på Bjørn Eidsvågs sang «To små planeter i hvert sitt univers», sier Hareide og utdyper:
— Når du hører Trine snakke om Senterpartiet, og når du hører Trygve snakke om Venstre, så er det noe av det som har kjennetegnet sentrum borte. Vi har tidligere vært kritiske venner, altså vært kritiske til hverandre, men hatt en vennskapelig tilnærming. Vi har villet hverandre godt. Nå hører jeg vel mer det kritiske enn det kritiske vennskapelige - det er blitt en større forskjell, sier Hareide som samtidig understreker at han mener at sentrum har alt så vinne på å stå samlet.
— Jeg kommer til å være ganske trygg på at vi skal starte vårt arbeid i sentrum og vi skal gjøre det vi kan for å samle sentrum, men jeg er åpen på at det er mer krevende nå enn det var hvis vi går 20 år tilbake, sier han.
SV-problemet borte
Dersom sentrumsalternativet er dødt og Erna Solberg ikke vil svikte Siv Jensen for et partnerskap med Knut Arild Hareide, kan det raskt lede Hareide og KrF mot Arbeiderpartiet dersom partiet skal oppnå det Hareide definerer som mål nummer én: Regjeringsmakt.
SV, som for mange KrF´ere har vært selve dyret i den norske politikken, og som derfor har gjort det helt uaktuelt å støtte venstresiden, har dessuten gjort det enklere for Hareide å flørte med Jonas Gahr Støre fordi de har sagt at det er uaktuelt å regjere med Ap etter neste valg.
— Det er et av forholdene som gjør at mulighetsrommet har blitt større, bekrefter Hareide og trekker frem en annen ting som vil prege den kommende valgkampen.
— En stor forandring i norsk politikk er at sentrum og Arbeiderpartiet er i opposisjon samtidig. Det har ikke skjedd etter krigen.
Ikke bekymret for Frps kristenflørt
Fremskrittspartiets åpenbare flørt mot kristne velgere bekymringer ikke Hareide.
— Det er fair det. I valget i 2005 mistet vi mange velgere til Frp, men har senere vunnet tilbake mange av dem, sier han.
— Kristne velgere stemmer som andre på forskjellige partier. Men mange av dem har også kledd av Frp. Det er ikke nok å komme på kristne stevner. Når Frp snakker om brennevin på bensinstasjoner og når nestleder Per Sandberg advarer unge mot å lese bibelen, så kan jo Sylvi Listhaug gå rundt med sitt store kors. Men det er politikken som avgjør, sier KrF-lederen.
— Kristne velgere synes det er flott at hun står frem med sin kristne tro, men de er mer opptatt av hva Frp står for politisk, for eksempel i ruspolitikken, innen bioteknologi og i spørsmål om innvandring. Jeg tror kristne velgere er opptatt av at vi ikke skal ha nok med oss sjøl, sier Hariede.