KRISTIANSAND: — Jeg er glad for at stortingsflertallet enstemmig sluttet seg til at Statens forkjøpsrett skal opphøre. Det er nesten underlig å tenke på at vi i 27 år har hatt en situasjon der staten har hatt en de facto forkjøpsrett til all eiendom som er på salg, og som er fra fem dekar og større. Jeg kan ikke karakterisere det som noe annet enn at her har det vært mye unødig inngripen i privat eiendomsrett, sier stortingsrepresentant Ansgar Gabrielsen til Fædrelandsvennen.- De 27 årene vi har hatt denne bestemmelsen, har staten brukt hundretalls millioner på å saksbehandle statlige forkjøp. Det har ikke har hjulpet på strukturen i norsk landbruk, men tvert om skapt mye vondt blod på bygda, sier han.Høyrerepresentanten fra Vest-Agder har vært saksordfører for odelstingsproposisjonen om endringer i en rekke regler som gjelder eierskap og drift av landbrukseiendommer. Endringene kommer som følge av Stortingets behandling av landbruksmeldingen i fjor.Gabrielsen opplyser at det er tre hovedelementer i konsesjonsloven og odelsloven som nå har vært til behandling. Det ene gikk på opphevelse av statens forkjøpsrett. Ellers dreide det seg om skjerping av boplikten på konsesjonsbelagte eiendommer og heving av arealgrenser som utløser konsesjonsplikt.- Regjeringen fikk flertall for to av disse tre forslagene. Boplikten ble ikke så kraftig skjerpet som landbruksministeren foreslo. Regjeringen foreslo å skjerpe kravet om plikt til å overnatte på eiendommen 70 prosent av nettene, men stortingsflertallet korrigerte på en nødvendig måte denne villfarelsen, sier Gabrielsen. Her vil man med andre ord fortsatt følge lov om folkeregister og holde fast ved 50 prosent.Gabrielsen legger imidlertid til at det nå vil bli presisert i loven at det skal være boplikt på eiendommen minst 50 prosent av året. Hittil har dette vært en slags sirkabestemmelse, slik at det nå ligger an til en viss skjerping.Når det gjelder fritak for boplikt, legges det opp til en kraftig skjerping fra flertallets side, opplyser Gabrielsen. Et mindretall bestående av sentrumspartiene går enda lenger, og understreker i innstillingen fra næringskomiteen at fritak fra boplikten skal gis bare unntaksvis. Det er Gabrielsen uenig i.- Dette betyr i realiteten at flere tusen som i dag får innvilget fritak, ikke skal få det. I dag blir 93 prosent av søknadene om fritak innvilget. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke sentrumspartiene kan stole på det lokale skjønnet som kommunene er tillagt, for å vurdere fritak for boplikt. Jeg kan ikke se at det er noe stort problem knyttet til at det i enkelte kommuner er en annen holdning enn i andre kommuner, for dette er svært ulikt, sier Gabrielsen.I det siste har det også vært eksempler på at ektepar har fått boplikt på to eiendommer.- Men når folk har odel på to eiendommer, kan man i rettferdighetens navn ikke forlange at de skal bo to steder, sier Gabrielsen. Her vil det nå bli enklere i og med at det holder med at den ene av ektefellene melder flytting.Ansgar Gabrielsen hadde for øvrig gjerne sett at det nå ble en skikkelig gjennomgang av betydningen boplikten har for bosettingen i norske bygder.Punktet om endring av arealgrensene i konsesjonsloven, var det bred enighet om.- Stortingsflertallet firedobler arealet fra fem til 20 dekar for eiendommer som skal være omfattet av konsesjon. I Høyre hadde vi gjerne sett en enda større heving av grensen. I tråd med det Næringslovutvalget gikk inn for, foreslo vi at det skal være nødvendig med konsesjon kun på eiendommer som er større enn 50 dekar, men det fikk vi ikke flertall for, sier Gabrielsen.