Alf Olav Strædet (ap), som sammen med Line Vennesland (frp) og Signe Rysstad
(krf) sitter i det lønnspolitiske forhandlingsutvalget, er rystet over over den uheldige lønnsutviklingen. Og han liker ikke lønnspålegget Vennesla Tidende presenterer.
-Jeg var klar over at det ville oppstå et en relativt stor skjeivhet i høst, men ikke så stort som dere skisserer. Så jeg må nok innrømme at vi politikere nok har «sovnet litt i timen» og ikke helt har klart å følge med på lønnsutviklingen, sier Strædet, og legger at politikerne nå må tørre å ta konsekvensene av lønnsgaloppen.
Kaste blår i øynene
-Jeg ser ingen mulighet til nå å skyve dette lønnspålegget foran oss. Da kaster vi blår i øynene å oss selv og lederne. Derfor må vi strekke oss så langt vi kan for å gi våre ledere en mest mulig konkurransedyktig lønn, mener Strædet.
Et annet argument for større lederlønninger er rekrutteringssituasjonen.
— Skal vi i det hele tatt ha sjans til å rekruttere nye ledere i kommunal sektor, blir vi nødt til foreta dette løftet raskest mulig. Er det noe kommunen på ingen måte er tjent med, er det at vi ender opp som en opplæringsanstalt for våre nabokommuner, mener Strædet.Opp 8 lønnstrinn
Siste uke kunne Vennesla Tidende fortelle om det enorme lønnsspriket mellom kommunalt ansatte ledere på den ene side og statlig ansatte rektorer, lærere
og undervisningsinpektører på den annen side. Vår undersøkelse avdekket at de fleste lederne i skoleverket både tjente mer enn sin overordnede, skolesjef Roy Johnsen, og toppsjefene i administrasjonen.
Skal Vennesla kommune klare å dekke inn det store misforholdet som har oppstått, må politikerne grave dypt i lommen under høstens lokale
lønnsforhandlinger. Hele ledersjiktet, inkludert ordføreren, må minst løftes
opp 8 lønnstrinn, noe som innebærer et samlet lønnspålegg på hele 755.000
kroner.
Det er fjorårets tariffoppgjør som ligger til grunn for dette høye tallet.
Riksmeklingsmannen anbefalte da at ledere i den kommunale forvaltning bør ligge minst to lønnstrinn over dem de skal lede. Dette er også et prinsipp som flere av Venneslas omkringliggende kommuner har lagt til grunn for sine lederlønninger. For redde
Strædet legger ikke skjul på at på at det politiske miljø nok har vært alt
for redde for signaleffekten av å gi lønnspålegg til ledersjiktet i administrasjonen.
Og det kan nok være en medvirkende årsak til at vi er blitt så akterutseilt, og nå må svi for den sparsommelige lønnspolitikken vi har ført
i lang tid, innrømmer han, men legger også skylden på staten. Han mener det
har oppstått et alt for stort misforhold mellom det statlige og kommunale
tariffoppgjøret. I klartekst betyr det ifølge Strædet at kommunene sitter
igjen med svarteper.
Etter mitt syn er kommunen blitt overkjørt av staten på den måten at den
ikke tar høyde for den lønnsgaloppen den selv har utløst. Kommune får ikke
de rammeoverføringene som skal til for at de skal kunne henge med, avslutter Strædet.
Leder av det lønsspolitiske forhandlingsutvalget, varaordfører Line Vennesland (frp), var ikke tilgjengelig for kommentar.