KRISTIANSAND: Yngve Carlsson er forsker i NIBR (Norsk institutt for by— og regionforskning) som har fulgt ungdomsvolden i Kristiansand på nært hold fra 1999 fram til mars 2004. Han var fornøyd med utviklingen de siste ett til to årene før han avsluttet datainnsamlingen i mars i år. Men så nærmest eksploderte det igjen på byen i vår, med volden mot nederlandske marinegaster, barneranere som herjet og rekord i antall voldsepisoder hittil i år. Mai var tidenes verste voldsmåned i byen.Bedre er det ikke blitt etter sommeren. Sist helg følte politiet seg så truet at det var vanskelig for dem å opprettholde lov og orden på gata. Det var nærmest lovløse tilstander. Denne helgen skal politiet igjen stramme inn overfor utagerende ungdommer på byen.- Kristiansand har lykkes et godt stykke på vei i arbeidet med norske ungdommer, blant annet gjennom ungdomskontrakter og andre tiltak. De utenlandske ungdommene er mer ugripelige. Her er utfordringene store. Samtidig må en by på Kristiansands størrelse leve med at nye grupper dukker opp. Dette går i bølger, sier Carlsson.Samtidig maner han folk til ikke å få panikk eller bidra til å fyre ekstra opp. Markens fortettet

— Men rådet fra forskeren til foreldrene i Kristiansand er helt klart: I helgene fremover bør det være mindre ungdommer på byen. På Markens gate blir det tett og fortettet når alle samles her. Da skal det lite til før det koker over og situasjonen kan komme ut av kontroll, sier Carlsson. Da utestedet Excellent hadde åpent med aldersgrense 16 år fram til klokken 23.00 sist lørdag, resulterte det i at ungdommene strømmet ut i Markens da de eldre overtok. - Ansamling av mange unge på ett sted kan lett føre til at det oppstår opphetede situasjoner. Det skjedde også sist helg. Nå vil vi være tidlig ute og slå ned på det som kan utvikle seg, sier politistasjonssjef Ole Hortemo ved Kristiansand politistasjon. Publikum til vold

Carlsson sier det er typisk at det blir heftig i slutten av august og begynnelsen av september. Da er folk tilbake etter ferie, det kan være varmt og godt ute, og da trekkes man til byen i hopetall. - Ungdommer som er ute etter bråk blir mer voldsomme når de har et publikum. Derfor bør foreldrene som har kontroll på ungene sine holde dem unna Markens noen uker. Ikke for alltid, men til det har kjølnet, råder Yngve Carlsson. En slåsskamp på gata er som et fluepapir på dem som er i nærheten. Ungdommen samler seg rundt. Stemningen blir mer hatsk og opphisset. Voldsaktørene trigges til nye høyder. Det gir ekstra status i disse gjengene hvis de «tar» en politimann.- Forrige helg skjedde akkurat det samme på Hønefoss. Et par hundre ungdommer og situasjonen helt ute av kontroll. Her var bare norsk ungdominvolvert. Men det sier noe om tiden på året, sier Carlsson. Bruke innvandrerne

Tone Stang Astrup er kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune. Hun har blant annet med organiseringen av natteravner å gjøre. - Vi har hatt foreldre både fra det somaliske miljøet og kosovoalbanere som natteravnere. Vi har også engasjert foreningene av innvandrerforeldrene for å komme i nærmere dialog med dem. Det virker, og de er interessert i å gjøre noe, sier Stang Astrup.Kristiansand har fått mange flyktninger med krigssonersom bakgrunn. De sliter med traumer og har helt andre grenser enn det «vanlige norske» ungdommer har.- Ungdommer av annen etnisk bakgrunn blir som oftest mindre utagerende når de kan treffe sine egne ute på gata, noen de kjenner. Det går på ære og skam. Men om du eller jeg, hvite nordmenn er der, har liten virking. De kjenner oss ikke og har ikke noe forhold til oss, sier Yngve Carlsson.- Det vi må jobbe med er å finne andre arenaer hvor de kan ta ut sitt potensial enn i slåsskamper på gata. Vi har hatt et prosjekt innen basketballsporten, som ble sånn tålig vellykket. Flere slike ting er på gang, sier Stang Astrup. svein.versland@fedrelandsvennen.no