Torsdag legger interimsstyret i det nye Språkrådet fram et strategidokument for en norsk språkpolitikk. Professor Gjert Kristoffersen ved Universitetet i Bergen har vært leder for utredningen av strategidokumentet.

Mens lingvistene tidligere hadde mye av makta i Språkrådet, og dermed i utformingen av norsk språkpolitikk, er kretsen nå ifølge Lomheim utvidet betraktelig.

– I interimsstyret har vi hatt både samfunnsforskere, skolefolk og språkfolk, og under konferansen i Bærum der dokumentet skal legges fram, vil den samme fordelingen komme til syne, sier Lomheim til NTB.

Blant dem som skal holde innlegg om det nye dokumentet, er journalist og forfatter Cathrine Sandnes og professor i statsvitenskap, Frank Aarebrot.

– Det kan nok være at ikke alle tidligere medlemmer av Språkrådet vil juble over dette, sier Lomheim, som kritiserer enkelte språkkolleger for å være altfor passive.

Holdninger

Blant de fleste språkfolk er spørsmålet i dag ikke lenger når bokmålet skal seire over nynorsken, men hvordan vi kan verne hele det norske språket, med begge målformene intakt.

– Mens nynorsken hele tiden har vært beskyttet, er det nå bokmålets og hele det norske språkets tur. Hvis staten skal kjøpe inn et dataprogram, må det være et krav at all teksten er skrevet på norsk, trekker Lomheim fram som et eksempel på en ny og offensiv språkpolitikk.

Såkalt domenetap, det vil si at et annet språk tar over for norsk på et helt område, er også en stor trussel for det norske språket. Ved universitetene finnes det ikke lenger noe norsk fagspråk på enkelte fagområder, fordi nesten all undervisning og forskning foregår på engelsk.

– Men her tror jeg ikke det nytter bare med regler, her må det være holdninger som styrer, sier Lomheim.

Og det er nettopp holdningsarbeidet som må være grunnpilaren i en ny språkpolitikk, mener språkdirektøren, uten at han vil røpe noe av innholdet i det nye strategidokumentet.

«Kvissleis»

Holdningsarbeidet ser ut til å ha fått en pangstart. De siste par årene har språkbøkene haglet, og bare i høst er det kommet nye bøker fra både språkforsker og forfatter Helene Uri, språkprofessor Finn-Erik Vinje og programleder for «Typisk Norsk», Peter Schjerven.

Snart kommer enda en kandidat til julegavelista: spørreboka «Kvissleis», som er et samarbeid mellom Helene Uri, tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge og – selvsagt – Sylfest Lomheim.

– Jo, jeg tror nok at denne boka også vil bidra til å opprettholde den enorme språkinteressen som har kommet de siste årene. Faktisk er jeg mer optimist nå enn da jeg begynte som språkdirektør for snart to år siden, sier Lomheim. Han trekker spesielt fram TV-programmet «Typisk Norsk», som han mener har gjort mye for å levendegjøre debatten blant folk flest.

– Det er de unge som må bære språket vårt videre, det nytter ikke med oss gamle frelste, sier han.