Kristiansand: — Det kan jo være det ikke var så lurt at vi tok på den, sier Hans-Christian Eikeland (12) og Ole-André Lien (12) i etterpåklokskapens lys.- Men vi klarte ikke motstå fristelsen.For det er ikke hver dag at en liten ugle hopper ned fra en grein og setter seg foran beina på deg. Hans-Christian, Ole-André og en annen kamerat var og badet i Tretjønn. Når de gikk langs vannet, så sklei den siste kameraten plutselig så lang han var. - Se der!, sa han, mens han lå der på magen og kikket opp.Og der- i treet satt en liten ugle, senere døpt Ugge. Ole-André hadde nettopp fått nytt digitalkamera til bursdagen, og han syklet det sykkelen kunne bære for å hente det og forevige uglen. Da han kom tilbake, gikk guttene nærmere treet med uglen. - Plutselig hoppet den ned på bakken, rett foran oss. Og så satt den der og var så rolig.Det var da fristelsen ble for stor for de tre guttene. - Vi løftet den opp, og så satte den seg på armen vår. Den lukket øynene som en katt. Det virket ikke som om den hadde noe i mot å bli kost med. Guttene gikk hjem for å fortelle det til pappa. Og da han ble med tilbake med videokameraet, satt ugla fortsatt der de forlot den. Nå måtte guttene løfte den ned, men den var like villig til å bli kost med.- Jeg tror kanskje den var forlatt av moren sin. Den så ut som en baby, sier Ole-André, som ble skikkelig glad i ugla.- Ja, det er jo veldig spesielt. Man opplever ikke noe slikt to ganger i livet, mener Hans-Christian.Det var hardt å gå fra ugla på kvelden, og de ringte politiet for å spørre hva de skulle gjøre med den. De mente at mora sikkert var i nærheten, og at guttene kunne vente til dagen etter og se etter uglen igjen. Men da var det for sent.- Vi gikk inn for å se etter den, og da fant vi den på bakken, spist på av små innsekter og dyr, forteller Hans-Christian. - Det var utrolig trist. - Ja, vi skulle jo tatt den med hjem da vi så den kvelden i forveien. Nå er den død, sier Ole-André.Da de skulle gå tilbake senere på dagen for å gi Ugge en skikkelig begravelse, var den ikke der lenger. - Vi følte at vi kanskje ikke burde ta på den, men vi klarte ikke la være. Det var nok litt dumt av oss, men det var dumt av mora også, å gå i fra den, mener de to guttene. Hilde