KRISTIANSAND: — Jeg er kjempespent. Selvfølgelig kommer jeg til å kjenne dem igjen, men de har nok forandret seg mye. Omar var ikke engang seks år da Abdi og jeg så ham sist, nå er han snart ti, sier Samia.Mamma Fadomo var lykkelig da hun i sommer fikk melding om at familiegjenforening var innvilget.- Endelig skal vi bli full familie. Jeg er så lykkelig. Jeg skal skrive ned denne datoen og huske den for alltid, sa hun i sommer.Nå kan hun føre en ny dato inn i almanakken sin. Etter 22. september 2005 blir ingenting som før for Fadomo. Ikke for de andre fem familiemedlemmene heller.Men kampen har kostet krefter og tårer. Kondisjonen hennes har vært satt på store prøver. Fadomo har hatt problemer med både nattesøvn, konsentrasjon og matinntak. Tankene har alltid vært hos de tre minste, som måtte klare seg selv uten noen voksenpersoner til å ta ansvar.- Hver måned har jeg sendt penger til mat og husleie. Noen ganger i måneden har jeg snakket med dem på telefonen. De har grått mye, sier Fadomo.Hun har sett de tre yngste barna sine én eneste gang i løpet av de nesten fire årene. I fjor sommer besøkte hun dem noen uker i Nazaret i Etiopia. Det var selvfølgelig godt å se dem, men ille å måtte forlate dem igjen. Mormor døde
Fadomos mann ble drept av somaliske klanmedlemmer i sitt eget hjem. Selv ble hun såret, men overlevde. Hun solgte huset, men pengene rakk bare til tre billetter. De tre minste barna ble etterlatt hos mormor og planen var en snarlig familiegjenforening. Mormor og de tre barna måtte reise til nabolandet Etiopia for å kunne søke hos den norske ambassaden. Norge har ikke diplomatiske forbindelser med Somalia. Da de fire hadde etablert seg i Etiopia og var igang med prosessen, døde plutselig mormor.Fadomo tror UDI mistenkte henne for å lyve da hun fortalte at de levde alene, etter at mormor døde. I et fremmed land, uten voksne, uten skole og uten å kunne språket.- Fædrelandsvennen besøkte dem og fortalte at det jeg sa var sant. Jeg tror UDI skjønte at det forelå «særlig sterke menneskelige hensyn» og at reportasjen medvirket til at myndighetene omsider viste barmhjertighet, mener Fadomo.De siste ukene har sneglet seg av sted. Tok tid
Da familiegjenforeningen ble innvilget, antydet UDI at det ville ta fra to til seks uker å få barna til Norge. Men den byråkratiske kvernen malte langsomt. Stempler, papirer, tillatelser og billetter, besøk på ambassaden og lange køer på mange kontorer. Nå har det gått elleve uker siden tillatelsen.Men Fadomo ser ingen grunn til å klage på en dag som denne.Familien har fått leie en litt større leilighet enn den de hadde. De siste dagene har vært preget av flyttesjau og innredning - og sommerfugler i magene.Abdi og mamma Fadomo går fortsatt på Mottaksskolen. Samia er blitt så flink i norsk at hun i høst kunne begynne på Kvadraturen videregående.Og mer skolegang skal det nok bli:- Jeg håper at Omar og vi andre etter hvert kan lære oss tegnspråk. Vi har utviklet vårt eget system med fingrene, men han forstår ingen andre enn oss, sier Samia.Men aller først skal de nok feire at de omsider er sammen igjen, alle seks.