Dagbladet brakte mandag nyheten om at det i lengre tid har eksistert et hemmelig nettverk av profilerte Arbeiderparti— og SV-medlemmer, supplert med en enslig senterpartist, som har arbeidet med å utmeisle en felles utenriks- og sikkerhetspolitisk plattform. Formålet er å rydde veien for et regjeringssamarbeid etter valget til neste år.Gruppens blotte eksistens har skapt bølger i det politiske miljø. Mens Arbeiderpartiet har lang tradisjon for å treffe viktige avgjørelser i bøttekott og ved at «noen har snakket sammen», har ikke dette vært SVs arbeidsform. SVs forløper, SF, ble nettopp dannet som protest mot Arbeiderpartiets utenriks- og sikkerhetspolitikk og måten den ble til på - i en engere krets av betrodde partiledere.Derfor er det ikke å undres over at SVs leder, Kristin Halvorsen, og partiets utenrikspolitiske talsmann føler det pinlig at dette skjer i dølgsmål bak deres rygg.Det får være deres problem. For offentligheten er det et større problem at en rekke fremtredende utenrikseksperter - forskere og instituttledere fra stiftelser, instituttet og råd som i stor grad finansieres av Utenriksdepartementet, engasjerer seg i et prosjekt som tar sikte på å fjerne den sittende ledelsen i det samme Utenriksdepartementet.I offentligheten fremstår de som en slags statsautoriserte eksperter og forskere hvis troverdighet er tuftet på deres integritet som forskere, eksperter og vitenskapsmenn. Da virker det uryddig, for å uttrykke det mildt, at de setter sin troverdighet som fagpersoner på spill for å rydde plassen for en ny regjering.Størst problem med denne dobbeltrollen har tidligere SV-leder Erik Solheim. Han har ifølge Dagbladet vært initiativtakeren til denne bakkanalen. Samtidig er Erik Solheim en statlig embedsmann som på oppdrag fra Jan Petersens utenriksdepartement driver fredsmegling på Sri Lanka. Det er et eklatant brudd på den nøytrale embedsmannsrollen.Og vi må spørre oss hva vi kan vente oss av samrøre mellom politikk, forskning og embedsverk dersom denne nye venstre-alliansen kommer til makten etter valget i 2005. For verken Fagbevegelsens forskningsstiftelse, Norsk utenrikspolitisk institutt, fredsforskningsinstituttet PRIO eller Flyktingerådets anseelse og renommé er tjent med at de blir oppfattet som politiske verksteder for en Ap-SV-allianse.