ÅSERAL: Det lyder øksehogg fra garden til professor og statsråd Knut Liestøl (1881-1952) i Åseral nå.Det er arbeidslaget Agder Restaurering med Tore Gill, Arnt Leidulf Bjerland og Osmund Gaudestad som jobber med å restaurere det en gang så staselige Espelidburet på Liestøl.— Vi tror det kan være kaksen Knut Skreddar, som en gang nesten eide eide hele Åseral, som har fått satt det opp. Det er mange like profiler og ustkjæringer på buret her og på Skreddarburet lenger nede i bygda, sier Bjerland. Firmaet deres, med sagbruk og laftehall på Tønnesland i Bjelland, har nøye rekonstruert stokker og beiskier fra den gamle bygningen. Det gamle buret var etter hvert blitt i svært dårlig stand. Derfor måtte mange av de eldgamle stokkene vrakes da bygningen ble tatt ned.- Mange av lafteknutene var så råtne at du kunne kastet hatten igjennom dem, forteller Gill.Det er tatt årringsprøver av stokkene i Espelidburet. Den eldste prøven viste 1537, den andre rundt 1620. Grove stokker

Karene forteller at buret trolig har vært satt sammen av to bygninger og at det sannsynligvis har stått på garden i nær 400 år.Etter Åseral-forhold er stokkene i Espelidburet grove - om lag 40 centimeter i tverrmål.Syllstokkene, som fullt og helt måtte erstattes av nye, er på 53 centimeter.Etter å ha tatt ymse restaureringskurs er de tre lafterne bitt av «gamle-bygninger-basillen». De synes det er spennende å sette seg inn i gammel byggeskikk, prøve å forstå hvordan de gamle håndverkerne tenkte, for så å bringe middelalderbygningene til heder og verdighet igjen. Mageteljet

Lafteteknikken på Espelidburet kalles «sekskantet hals» på fagspråket. Stokkene er mageteljet.- Helt fantastisk at så mange av stokkene i buret er nesten like fine, selv om de er 400 år gamle, sier Osmund Gaudestad.Arnt Leidulf Bjerland nikker enig. Stokkene kan være helt hvite og fine inni. Helt utrolig synes han.Å restaurere Espelidburet kommer trolig på mer enn en halv million kroner, uten at arbeidslaget vet noe sikkert om det.- Litt synd at det foreløpig ikke er penger på budsjettet til å legge nytt tak. Eieren må i første omgang legge bølgeblikk, sier Gill.Eieren er professor Gunnar Liestøl ved universitet i Oslo. Kjerneområde

Fylkeskonservator Svein Mjaatvedt i Vest-Agder sier til Fædrelandsvennen at Åseral er et kjerneområde for middelalderbygninger i Vest-Agder.Like i nærheten av Liestøl og Espelidburet ligger Skreddarburet med laftestokker før 1537.Hamkollburet fra før 1650 er også laftet i samme tradisjonen.Mjaatvedt forteller at byggestilen i Åseral har mye til felles med den i Setesdal. Dekorspor og beiskiene er ganske like i de to bygdelagene.Åseral var en del av Robyggelaget sammen med Setesdal. Dette har nok virket inn på byggestilen, mener Mjaatvedt.Fylkeskonservatoren medgir at siden Espelidburet var i så dårlig forfatning, har det blitt en temmelig hard restaurering med mye nytt.- Vi forsvarer dette fordi vi ønsker å fokusere på byggeskikken i kommunen, sier Mjaatvedt.Om et par ukers tid vil Espelidburet være gjenreist nesten i sin gamle prakt. Det vil gjenoppstå uten svalgang.johs.bjorkeli@fedrelandsvennen.no