KRISTIANSAND: — Ja, hun er min norske mamma og jeg er hennes kinesiske datter, ler Hong Cui fra Kina. Fædrelandsvennen treffer Hong og Signe i hagen til en bekjent på Slettheia. I år er det 5 år siden de traff hverandre for første gangen, gjennom SOS Barnebyer.- Jeg har vært SOS-fadder siden 1975, og i julen 1999 fikk jeg brev fra SOS barnebyers kontor i Oslo. De lurte på om jeg ville ha et SOS barn på julebesøk. Det ville jeg jo gjerne, jeg synes det var kjempespennende. Og så var det jo Hong som kom på besøk da. Jeg husker at jeg tenkte «henne liker jeg», helt fra første øyeblikket jeg så henne. Og jeg hadde veldig rett, smiler Signe (61). Sendt bort

Hong mistet begge foreldrene som ung jente, og fordi gutter er sett på som mer verdifulle enn jenter ble hun sendt bort. Hun havnet i en SOS barneby i Kina. I 1998 ble Hong plukket ut til å få reise til SOS Barnebyer Red Cross Nordic United World College på Flekke, rett ved Førde. Her fikk hun gå på skole sammen med rundt ti andre SOS-barn fra hele verden, og det var altså slik hun fant den norske mammaen sin.- Hun bodde her i ti dager før hun reiste tilbake til Flekke. Vi fikk veldig god kontakt, og ikke så lenge etterpå var jeg oppe på skolen og besøkte henne. Vi har beholdt kontakten siden den gang, og nå er det tredje gang hun er på besøk hos meg. Selv om de faktisk ikke har tilbrakt mer enn 40 dager sammen, er det tydelig at det er god kontakt mellom «mor og datter». Nå er Hong på besøk hos Signe frem til 23. august.- Signe har støttet meg masse hele veien, og jeg er veldig takknemlig for all den hjelpen jeg har fått. Det er hun som har betalt flybilletten slik at jeg kan komme og besøke henne. Det føles så godt når jeg kommer her og treffer henne, vi er veldig nære selv om vi ikke ser hverandre så ofte, sier Hong. Studerer i Canada

Hvis man ser på den uheldige starten Hong fikk på livet sitt er det ikke mindre enn imponerende at hun har klart seg så bra. I år gikk hun ut med en bachelorgrad i økonomi fra et universitet i Canada, og til høsten skal hun tilbake og studere til en masters grad.- Jeg er veldig stolt av henne, og jeg har stor tro på henne. Hun kan komme så langt hun bare vil uansett hva hun finner på å gjøre, forteller Signe.- Jeg kan ikke en gang se for meg hvordan livet mitt ville vært hvis jeg ikke hadde havnet i SOS Barnebyer og kommet til skolen i Norge. På landsbygda i Kina er det vanlig å gifte seg tidlig, så jeg hadde vel vært gift, hatt barn og jobbet på en av de lokale fabrikkene. Det er rett og slett et mirakel at jeg har kommet så langt som jeg har, forteller hun.Det å ha en mamma i Kristiansand innebærer at hun får oppleve andre ting enn hun vanligvis ville gjort.- Jeg tok henne for eksempel med på sving på Arbeideren en gang, ler Signe.- Jeg hadde aldri danset sving før, men det var masse folk som kom bort til meg og ville danse med meg, minnes en lattermild Hong.Hun opplevde også sin første rotur i den sørlandske skjærgården.- Jeg hadde aldri rodd før i hele mitt liv, jeg trodde ikke armene mine var sterke nok. Men det var kjempegøy, jeg koste meg veldig. Det var godt å være så fri, vi kunne bare stoppe når vi ville og se på ting, sier hun. Broren har det bra

Hun har ikke så mye kontakt med den biologiske familien lenger, og har ikke vært i Kina på to år.- Jeg vet at min bror har det bra, han har fått seg en utdannelse og jobber innen IT. Jeg skulle egentlig til Kina for å besøke familien min i barnebyen i fjor sommer, men da var det SARS-utbrudd så det kunne jeg ikke ta sjansen på. Men jeg håper at jeg skal få sjansen til å reise tilbake og besøke dem rundt juletider i år, forteller Hong.Hva fremtiden bringer for Hong vet ingen, men kanskje den ligger i Kristiansand?- Jeg vil prøve å finne meg en jobb etter at jeg er ferdig med mastergraden min, og da ligger Norge høyt oppe på listen over land jeg kunne tenke meg å være. Det er et kjempefint land, med snille og gavmilde mennesker og vakker natur. SOS Norge har gjort en veldig god jobb, og jeg er veldig takknemlig for alt som nordmenn har gjort og at så mange støtter SOS Barnebyer, sier Hong.lene.gunvaldsen@fedrelandsvennen.no