KRISTIANSAND:I samarbeid med Ungdomsbokklubben har Gyldendal Tiden gitt ut den sjette samlinga med noveller skrevet av ungdom under 20 år. Marianne Nodeland fra Kristiansand og Randi Waade fra Nodeland er to av de 35 bidragene som ble plukket ut til å være med i «pust UT — pust INN».Usikkerhet

— Det første som slo meg da jeg så plakaten med konkurranseutlysinga, var at jeg ville skildre hvordan det kan være når to av samme kjønn blir forelsket i hverandre, sier Marianne. Hun skriver om Hege som blir forelsket i ei jente i klassen, hvordan hun opplever dette med usikkerhet og forventninger fra andre.- Veldig mange er svært negative til dette. Derfor var jeg opptatt av å få fram at det å være forelsket er fint, uansett hvem en faller for. Hege er en motpol til sin storesøster som stadig vekk drar med seg gutter hjem, og mora forventer seg det samme av Hege. Derfor er det vanskelig for Hege å fortelle at hun er forelsket, men i ei jente. Jeg var også bevisst på ikke å dra mora for mye inn, men lot det heller være opp til hver enkelt å tolke reaksjonene som kunne komme, forteller Marianne som også skriver dikt. Det er første gang Marianne er utgitt i bokform, men hun har fått flere noveller publisert i ukeblad.- Jeg skriver om ting jeg brenner for, uten at jeg vet hvordan det ender når jeg setter meg ned for å skrive. Novella om Hege begynte jeg på mens jeg var på jobb på en utekaffe i fjor høst. Jeg skrev den ferdig når jeg kom hjem og sendte den inn, sier Marianne Nodeland.Lykkejakt

Randi Waade hadde derimot novella klar allerede da hun fikk høre om novellekonkurransen. «Lykken» ble til på vårparten i forbindelse med en stiloppgave som skulle handle om nettopp lykke.- Men jeg forandret slutten før jeg sendte den inn. Enden på stilen var alt for sukkersøt og amerikansk, alt ble lykkelig rosenrødt, sier Randi. I «Lykken» forteller Randi om jenta som er på jakt etter lykken. Den leter hun etter i jakten på aksept hos «de andre».- For mange er det veldig viktig å bli som de andre, høre på hva de synes og mener. Hun jeg skriver om tror at dersom hun blir mest mulig lik vennene sine, så blir hun lykkelig. Så når hun møter Martin og blir forelsket i ham, hører hun på vennen sine som sier at han ikke er noe å samle på. Etter hvert innser hun at hun ikke finner lykken, men at hun kanskje har lett på feil sted, forteller Randi.Siden hun skrev «Lykken» i fjor vår, har det ikke blitt så mye tid til å skrive.- Før hadde jeg lyst til å bli forfatter, men jeg tror ikke det nå lenger. Vi skriver ikke så mye på skolen og jeg synes vi har altfor lite av de mer frie oppgavene. Og det er synd, sier Randi Waade som kunne tenkt seg å skrive mer om det å være ung og vokse opp under et stadig voksende press fra alt og alle.(May 6 1999 8:15AM)