Den nylig pensjonerte pølsemakeren, fabrikkeieren og investoren siterer en vits, der han har søkt tilflukt fra sol på ny hagestol i garasjen.Den vitsen kommer vi tilbake til.En sak han ikke fatter vitsen med, er noe som handler om Cultiva.Etter at Anton M. Ringøen stille bakket ut og overlot ansvar for kjøttfabrikken til sine tre sønner i vår, har navnet hans igjen dukket opp i spaltene.Det har altså med Cultiva å gjøre, stiftelsen der Ringøen er ett av sju styremedlemmer.Nå kritiserer han seg selv for indirekte medvirkning til satantegn, offentlig samleie og et sextelt som ble demontert før det ble tatt i bruk.— Fortvilet vanskelig. Vi kunne jo for fuglane ikke vite hva som lå bak søknadene.Sier Ringøen, som varsler grundig arbeid når Cultiva-støtten skal evalueres til høsten - Rock City og Quart er greit nok, så lenge de oppfører seg som folk. Men søknadene sa ingenting om at årets Quart skulle bli husket for samleie på scenen, eller at Rock City skal markedsføres med satantegn som logo. Dersom vi forlanger innsyn og forklaringer, vil vi bli beskyldt for sensur. En komplett umulig situasjon.- Vurderer du å trekke deg fra styret?- Ikke før de hiver meg ut. Ellen Horn er forresten en glimrende styreformann. Ei kjempedame, sier Anton M. Ringøen, og fyrer opp sin andre Marlboro fra tipakningen som angivelig skal rekke til et helt døgn.- Jeg synes Cultiva så langt har gitt forferdelig lite til borgeres beste. Og noe er gjort feil når noen forbaska utskudd kan ødelegge en hel festival. Kristiansand er jo forlate meg blitt verdenskjent for dette stuntet. Nå må vanlige folk søke, oppfordrer Ringøen, der vi begir oss vestover, forbi den staselige boligen og ned mot elvebredden på den to mål store tomta i Torridalsveien 77.- Vil Kristiansand være en bedre by uten rockefestival?- Jeg vil ikke si det. Men de må sannelig skjerpe seg. Hvorfor skal festivalen preges av så voldsomt mye narko, øl, sex og hele den pakka? Hvorfor må de stadig bryte grenser? En slik utvikling vil ende med forferdelse. Romerrikets fall var noe av samme ulla. Kan de ikke bare arrangere konserter og ha det greit? Og han derre Schau må nektes adgang for alltid. Heller gospel

— Vil du heller ha en annen festival?- En gospelfestival ville ha vært flotte greier. Men min favoritt er Jussi Björling (1911-60, svensk tenor av verdensklasse, red. anm.), med Flekkerøyguttene som nummer to.Egentlig synger han ikke så verst, Anton M. Ringøen, heller. Byens kjente sangpedagog, fru Schoder, sa angivelig at Antons vakre bass kunne blitt hans levevei.- Hadde ikke det vært gøyere enn å være pølsemaker?- Så, nå. Alt til sin tid. Jeg synger litt hvis noen spør, sier Ringøen, i et anfall av beskjedenhet, og snakker heller om sykkelstien kommunen, av alle steder, vil legge tvers over brygga hans.Først når stikkord legges i munnen, forteller han om solistroller i betydelige verk som Figaros Bryllup, Tryllefløyten og Tørst. Men bare som bekreftelser på at det er sant. Ikke mer. - Men frimurer har du ikke vært?- Nei. Har ikke sans for sånne hemmelighetskremmerier. Jeg liker åpenhet. Uansett.- Hvor mange millioner er du god for nå?- Hehe. Du kan si jeg har en lagelig pensjon. Pluss litt på si. - Er det lille på si mer enn pensjonen?- Ja.Anton Martin Ringøen heter det samme som bestefaren. Junior var knapt mer enn åtte år da familien ble klar over hans økonomiske talent. Gutten kjøpte tiøres karameller i byen og solgte dem for en krone stykket til en fetter på Eikeland i Vennesla.- Du, den saken der har jeg gjort opp med Gunnar Eikeland mange ganger.Talentet brakte ham videre til den eneste formelle fagutdannelsen, ett år ved den kristne handelskolen Drotningborg ved Grimstad. Både før og etter var han løpegutt i farens slakteri. Svigerfar

Som 22-åring giftet han seg med ett år eldre Ester, datter til skipsreder Torrey Mosvold, og økonomi ble brått mer enn et teoretisk fag.- Svigerfar sendte meg til USA for å lære språk. New York Loin Company het firmaet, der jeg på en måte avla svennestøkke nummer to mens jeg lærte engelsk.Vel hjemme befalte svigerfar skipsrederen mer lærdom i den store verden. Anton dro til Tyskland, fikk jobb i Erste Bayerische Fleschenschule og lærte det meste om pølser. Det var der han fikk sansen for bratwurst, en sans som fortsatt fungerer.- Jeg smaker alltid på stedets pølser, uansett hvor i verden jeg er.Vitsen Ringøen fortalte om, er forresten sånn: Fem menn var samlet i en badstue. Fire av dem skrøt av sine fallskjermavtaler. Så ble femtemann spurt om sin, og svarte at slikt trengte ikke han. For han var prest og skulle andre veien.Anton M. Ringøen er ikke prest. Han er, som nevnt, pensjonert pølsemaker, fabrikkeier og investor. Men, som presten, har han aldri lagt skjul på sin kristne tro.I vår bakket Anton ut av familiebedriften på Tinnheia. Inn kom sønnene Geir (40), Trond (34) og Espen (30). Pluss Ove Svendsen som ny daglig leder.Ordene fra senior til arvtakerne var disse:- Hvis dere aldri gjør noen feil, gjør dere ingenting riktig. Jakt

Antons store hobby er jakt. På fasan og rapphøns i Sverige og Danmark. På ryper i Setesdal. Sorgen er at hans championhund, Black Luck, døde i vår etter hjernedrypp. Nå skal sønnen, Zico, ivareta rollen.- Han er ikke like god som sin far. Ikke foreløpig, sier Anton, og vedgår at problemstillingen ikke er ulik egen erfaring.- Har du alltid vært heldige Anton?- Ja, egentlig. Man langt fra alt har vært like vellykket.Minst vellykket, mener han selv, var Baltic Invest. - Det ble katastrofalt, mener Ringøen, som en stund trodde forbindelser i Murmansk kunne betale kjøttprodukter med tømmer i mangel på valuta.- Mafiaen ødela alt.- Tapte du mye?- Ja. Det var mitt livs dårligste butikk.Et annet minne han kan klare seg uten, sørget NRK for. Et dokumentarprogram oppdaget at Ringøen kjøpte umerket kjøtt fra Botswana og blandet det med norsk kjøttdeig.Firmaet fikk, og aksepterte, en foretaksstraff på 200.000 kroner.- Det føltes urettferdig og førte til mye styr. Sønnene tok det hardt. Men skylden var min. Det var jeg som bestilte kjøttet fra Botswana. Akkurat denne ene ladningen var ikke merket på yttersiden, bare på innsiden, forklarer Anton M. Ringøen, som godtok straffen for fortest mulig å kunne riste saken av seg.For øvrig en egenskap som ofte har kommet godt med. Kreft

Men det siste året har det holdt hardt. Hans kjære ble rammet av kreft.- Det har vært en tøff tid, altså. Kreften spredte seg slik at hun så ut som en gravid i niende måned. I fjor hadde hun en CA125-verdi på 9000. Det normale er 0 til 35. Nå ligger hun på 5. - Er Ester helbredet?- En kombinasjon av hennes egen jernvilje, dyktige leger og Vårherre har gjort henne frisk.Den samme Ester har titt og ofte advart Anton om at penger ikke må bli makten i hans liv.- Ingen fare. Jeg liker å tjene penger. Men det handler jo om å gi keiseren det som keiserens er og Herren det som Herrens er.I så måte må begge de nevnte ha fått rikelig etter at Anton investerte i selskapet Telitass. Fortjenesten på aksjesalget utgjorde ti millioner kroner.Så god butikk var ikke byggingen av SlottsQuartalet. Det, synes Ringøen, er til gjengjeld blitt et pent trekk i bybildet.Litt «kvasireder» har han også vært, som medeier i svigerfars rederi.- Det var der jeg ble kjent med Bjarne Skeie. Bjarne var analytiker. Stilte stadig spørsmål, samtidig som det svirret i hodet hans. En meget dyktig mann.- Hva skjedde egentlig da du skulle bygge hytte på Nessane innerst i Kvåsefjorden?- Hehe. Jeg kjøpte tre mål med båthus og ei hytte oppspist av stokkmaur, gravde opp en kanal, la bro over og la en mur ned mot stranda der det hadde vært ei steinrøys. Problemet, viste det seg, var at jeg skulle ha søkt først. Trodde det var kurant. Men alt ordnet seg da papirene ble utfylt.Nå fremstår den presentable eiendommen som sommerbase for nærmeste slekt og sengeplass til Anton og Ester og fem barn, like mange svigerbarn og 18 barnebarn, totalt 30.- Det blir fort stormende jubel på Nessane, skal jeg si deg.Sier Anton M. Ringøen, som gjerne vil si noe om Afrika også. Om Benin og Elfenbenskysten, der han gjennom Fellowship Foundation bruker tid og penger på å reise lutfattige på selvstendige bein.- Vi prøver å gjøre som Jesus gjorde (Apostlenes gjerninger 9.15) og som Aril Edvardsen gjør. Vi arbeider blant de øverste og de fattigste. Det handler om å ha Jesus som lederprofil.