SØGNE: Magne Stubstad skal låne fire bøker — tre til kona og en til seg selv. De tre til kona plukker Barb ut for ham, det har hun gjort mange ganger før. Barb - med etternavn Lamprecht Håland - er dama som låner ut og tar imot bøkene i bokbussen.Klokken er 11.40 når vi ankommer Stubstad - en bitteliten bygd på grensa mellom Søgne og Mandal. I døra til garasjen, der bussen parkerer, står Stanley Stubstad klar med fire bøker i hendene. Med faste skritt stiger han inn i bussen og avleverer tre av dem. Han beholder «Taita og den 7 gåte» av Wilbur Smith. - Jeg har ikke fått lest den ferdig, kan jeg få beholde den en stund til, undrer han. Det får han selvsagt. Det er seks husstander her på Stubstad, og det ankommer etter hvert beboere fra tre av dem. Magne Stubstad ønsker sjåfør Arvid Hallandvik og Barb lykke til videre. Magne kjenner de to i bokbussen godt - som også hundrevis av andre vestegder gjør. Sjåfør i 23 år

Arvid innrømmer det er vemodig å skulle parkere bussen for siste gang. - Men det nytter ikke å grine over dette. Det gjelder å se det positive i å skulle bla om til et nytt ark i livet, sier han filosofisk. Men vi aner at den holdningen ikke er videre lett å ha. Han har vært fast sjåfør gjennom 23 år.1. januar er det slutt, det bestemte fylkestinget i oktober. For å spare penger, selvsagt. Men den gamle bussen er også utslitt. Den trillet ut av Br. Repstad bussfabrikk i Søgne i 1983. Ny buss vil koste rundt tre millioner kroner. Mye penger for en fylkeskommune med dårlig økonomi.- Ja, jeg har hørt rykte om at bokbussen skal legges ned. Har du hørt slikt, sier Signe Ramsland og setter posen med bøker på disken i bussen. Ansvarlig for bussens innhold, Barb Lamprecht Håland, tar imot bøkene. Bussen har parkert på et gårdstun på Repstad. «En perle i Søgne», proklamerer Arvid bak rattet. Han har vært her mange ganger før med bussen sin. Ja, det er få som kjenner Vest-Agders krinkelkroker like godt som han. På listen er det 89 stopp fordelt på tre ruter som tas over 12 dager. Omlag hver sjette uke får så å si hver bygd i Vest-Agder bokbussen på besøk - enten den nå parkerer ved en skole, ved et eldresenter eller et boligfelt. Eller som her på Repstad - på et gårdstun. Lettvint med bokbussen

Klokken har akkurat passert ni om morgenen, og Signe er dagens første kunde. Hun lurer på om hun kan låne bøker nå som det er siste turen. Hun får vite at det kan hun - det vil komme en bil ut på senvinteren og hente bøkene som lånes ut nå. - Jeg har alltid lånt bøker når bussen er her. Det er så lettvint. Nå må jeg vel inn til Tangvall. Da blir det vel ikke så mye boklesning mer, sukker Signe. Det knaser i grusen når kunde nummer to ankommer på sykkel. Aud Skaue er også oppgitt over fylkespolitikernes vedtak. - Jeg har brukt bokbussen i 30 år. Hvorfor må de legge ned et så godt tilbud, spør hun. Det blir med de to lånerne her på Repstad. Klokken er 09.35, Arvid passer tidsplanen og han setter 11 tonn buss i bevegelse. Ti minutter senere svinger han opp på Vedderheia, et boligfelt i Søgne. Her står Nina Systad og hennes to barn, Jon og Jarle, klare. Og Miriam som Nina er dagmamma for. Tre poser fulle av bøker, videoer og lydbøker skal innleveres. Jarle på fem går rett bak i bussen der barnebøkene er. - Når bokbussen kommer, er det vårt program den dagen - finne bøkene som skal leveres og låne nye. Det er virkelig trist at tilbudet forsvinner, ikke minst for barna. Tenk på alle skoleelevene som bruker bussen, sier Nina og blir litt sinna over alt politikerne finner på av nedleggelser. Hun forteller om flott service om bord, og at det bare er å ringe på forhånd dersom hun er på jakt etter en spesiell bok. Da ligger den klar når bussen kommer. Nina og barna fisker med seg tre nye plastposer med godsaker. Jarle blir igjen på bussen som alltid - han skal få sitte foran i bussen et stykke nedover veien der mamma har gått i forveien. Stor stas for en femåring. Stanser for matbit

På Lunde stanser Arvid og Barb ved Coop'en for å få seg en matbit. - Må gjøre det når jeg ikke har fått med matpakken, flirer Arvid. Det blir ikke lenge de kan stanse, selv om matpausen er regnet inn i den stramme timeplanen. Arvid har kjøpt en avis, selv om det ikke akkurat mangler lesestoff i bussen. - Men jeg leser mye bøker, altså, skynder han seg å si. Barb leser enda mer, får vi vite. Hun kommer med et par forslag til hva journalisten bør lese også, slik hun gjør med alle som ankommer bussen. Hun kjenner sitt fagområde.I Ausvigheia, også det et boligfelt, kommer det flere unge mødre med barn på slep. En mann har vi så langt ikke sett{hellip}- Nei, det skal bli trist å parkere bussen, sier Arvid. Han har jobbet i halv stilling med kjøringen. Resten av tida driver han med vaktmesterutleie. Han var med i komiteen som planla bussen i sin tid, og driver også med vedlikehold av den. Vi aner en kjærlighet til et kjøretøyet. Men både han og Barb er lovet videre arbeid under Vest-Agder fylkesbibliotek - eller Regional bibliotek- og formidlingstjeneste, som det nå heter.Fædrelandsvennen hopper av på Stubstad, og bokbussen forsvinner i eksosrøyken på grusveien på vei mot Tråne. Arvid og Barb har fortsatt mye igjen av arbeidsdagen, før de skal parkere bussen.Snart for siste gang{hellip}