MANDAL: — Det er livsverket jeg med dette legger ned, sier Roar Pedersen (51) på Hogganvik i Mandal.Dermed føyer han seg inn i rekken av bønder som legger ned småbruk på Agder. På bare fire år, fra 2000 og så langt i 2004, har 629 gårdsbruk på Agder lagt ned produksjonen og får ikke lenger tilskudd fra staten.Bare hittil i år er 123 gårdsbruk på Agder nedlagt, 53 i Vest-Agder og 70 i Aust-Agder.- Myndighetenes politikk er med på å legge ned det spredte landbruket i Norge veldig effektivt, sier Pedersen. Overtok gården

I 1982 overtok han gården etter sine foreldre. Hans drøm var å kunne leve av bondeyrket med en annen jobb på si. Men han oppdaget raskt at det ikke lot seg gjøre. Økonomien ble for stram. - Jeg måtte ha et hovedyrke og så drive gården på den tiden som ble igjen, forteller han.På det meste hadde han 10 melkekyr og 12-14 ungdyr. Melkekvoten lå på 30.000 liter, en kvote Pedersen anslår til å være en tredel av hva han burde hatt for å kunne drive på heltid som bonde.For tre år siden solgte han melkekvoten sin. Det ble for mye slit og for lite lønnsomt. I stedet skaffet han seg seks simmental, en skotsk kjøttferase. Tanken var å gå over til kjøttproduksjon. Han har klart å avle fram så mange dyr at han på det meste har hatt 17-18 kjøttfe.Men nå gir han opp dette også. Det lønner seg overhodet ikke. Pedersen jobber på Båtservice i Mandal, der han fra i høst gikk fra 60 prosent stilling til full jobb. - Faktisk tjener jeg mer på å jobbe fullt som platearbeider enn å jobbe deltid i kombinasjon med gårdsvirksomheten, sier Pedersen.I tillegg har han hatt null fritid og så å si ingen mulighet til ferie gjennom året. - Takket være sønnen min og en bror har jeg og kona kunnet ha en uke ferie på sommeren. Nå ser jeg fram til å ha fri, sånn som andre har, sier Pedersen. Skjemavelde

I tillegg til selve gårdsdriften har han som bonde brukt utrolig mye tid på å fylle ut diverse skjema og planer som må sendes til byråkratiet. - Vi pålegges å lage gjødselplan, sprøyteplan, plan for kvalitetskontroll og miljøplan. I tillegg kommer påleggene fra Arbeidstilsynet som vi må forholde oss til. Alt dette tar masse tid, selv om de fleste av disse planene griper inn i hverandre. Men du mister tilskudd om de ikke lages og sendes til diverse etater. Jeg har mang en gang lurt på hva de skal med disse planene, sier Pedersen.Et av påleggene han ikke begriper hva landbruksmyndighetene skal med, er at han må opplyse når han høster og hvor mye han høster på hvert areal.Men nå er det slutt. I løpet av vinteren er det over og ut med gårdsdriften i Myra, som området heter. Faren hans overtok gården i 1955, men også lenge før den tid har det vært drift her.- Det som er så tragisk når gårdsbrukene etter hvert forsvinner fra landsbygda, er at kulturlandskapet gror til. Hvem skal passe på å holde vegetasjonen nede når det ikke lenger er noen til å slå jordene og hogge trærne, spør Pedersen.Han tror at hans generasjon nok likevel vil bidra til å holde kulturlandskapet ved like, men at senere generasjoner ikke vil gjøre det samme. - Har myndighetene tenkt over dette, egentlig, spør han. Miljøkonsekvenser

Pedersen mener også at det har miljømessige konsekvenser å samle all mat- og melkeproduksjon til store gårdsenheter. - Dermed får vi gjødsling og sprøyting over mer konsentrerte områder. Det er uheldig for naturen, mener han.Vi blir med ham ned til dyrene han har igjen. De går fritt på utsiden av fjøset og er flotte å se på. Pedersen kommer til å savne dem. - Den dagen alle blir sendt til slakteriet blir veldig vemodig, innrømmer småbruksbonden.jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no