ARENDAL: «Mest alvorlig er at det kun i 21 av 86 tilfeller av tvangsmedisinering foreligger en behandlingsplan,» skriver fylkeslege Anne Sofie D. Syvertsen i et brev til psykiatrisk klinikk ved Aust-Agder sykehus (ASA). Fylkeslegens kritikk kommer etter at hun har hatt et særskilt søkelys på vedtakene om tvangsmedisinering av psykiatriske pasienter i perioden juni 2000 til mai 2002. Det ble fattet 86 vedtak om tvangsmedisinering, fordelt på 45 personer. Fokus på medisiner

De aller fleste journalene fylkeslegen har hatt til gjennomsyn, omtaler kun forhold omkring medisinering, og i liten grad hvilke andre terapeutiske tilnærminger som er forsøkt. Dette reagerer fylkeslegen på: «Fylkeslegen har forståelse for at medikamentell behandling kan være avgjørende for å komme i behandlingsposisjon med tanke på andre tiltak. Men selv der hvor det foreligger suksessive vedtak, fremkommer ikke noen plan for den videre behandling.» Ikke nok vektlagt

Fylkeslegen finner det også alvorlig at det i 25 av de 86 tilfellene ikke er mulig å lese ut av journalen hvilke andre behandlingsforsøk som er gjort. «I tre andre tilfeller har annen behandling vist seg nyttig, uten at dette synes å ha blitt vektlagt i tilstrekkelig grad,» skriver fylkeslegen. Her er noen andre ting som fylkeslegen finner kritikkverdig: Ikke legesjekk

I tre tilfeller var ikke pasienten undersøkt av lege de siste 48 timer før vedtak om tvangsmedisinering ble fattet. I åtte tilfeller er observasjonstiden på tre døgn tilsidesatt. I noen tilfeller begrunnes det med at «pasient er kjent fra før». Ifølge den nye psykiatriloven åpner nettopp kjennskap til pasienten for kortere observasjonstid. I ti tilfeller kunne det ikke leses av journalen at det er gjort forsøk på samarbeid med pasienten. I tre tilfeller var det ikke mulig å lese av journalen at pasienten åpenbart led av alvorlig sinnslidelse, eller diagnose var erkjent uklar. I 36 tilfeller var tidligere vedtak evaluert med hensyn til formål, effekt og belastning. Disse evalueringene betegner fylkeslegen som kun summariske, for eksempel «pasienten har hatt god effekt av...». Ny innleggelse og nytt vedtak begrunnes for disse pasientene med de samme forhold og symptomer som opprinnelig forelå. Til det skriver fylkeslegen:«Det er grunn til å spørre seg om det da i realiteten er gjort en vurdering av effekt, og om ikke behandlingsmåte og diagnose burde vært revurdert.» Presses

Fylkeslegen presser nå sykehuset til å få alle de kriteriene på plass gjennom skjerpede rutiner:«Hvis ikke alle kriteriene er oppfylt for en pasient, vil pasienten få helt eller delvis medhold i en klage. Varigheten av vedtaket kan bli satt ned til for eksempel én måned, og sykehuset får samme frist til å rette forholdet,» skriver fylkeslegen. I toårsperioden klaget halvparten av pasientene på vedtakene. Fem pasienter fikk medhold. svein.versland@fedrelandsvennen.no