LILLESAND: — Ungdommene som er der er utilregnelige, og man vet aldri hva de kan finne på. Det er en grunn til at de er på Lillesand Prosjektet, mener Ole Løhre, en av de nærmeste naboene til institusjonen på Kvanne.Lillesand Prosjektet kjøpte eiendommen i Høvåg i 1998. Siden da har opptil tre belastede ungdommer holdt til der. Den mest alvorlige hendelsen som til nå har vært, kom natt til søndag, da en 17-åring og en 15-åring gikk til angrep på to kvinnelige ansatte. Jentene ville rømme fra institusjonen på Kvannes, og gikk til angrep på en 31-åring og 46-åring som sov og var alene med jentene i huset. 15-åringen trakk kniv og jagde den 46 år gamle ansatte inn på badet og låste henne inne. Den 31 år gamle ansatte kjempet imot, og i basketaket som oppsto ble hun knivstukket flere ganger i armen. Livredd, skadet og blødende kom hun løpende til nabo Lise Corneliussens hus klokken 03.50 på natten.- Hun var livredd og trodde jenta skulle drepe henne. Hun hadde flere kutt og risp på venstrearmen og blødde mye. Hun var i sjokk, og det var en sjokkartet opplevelse for oss også, forteller Lise Corneliussen bekymret.Det er mange barn i de to boligområdene som ligger tett inntil institusjonen. Fem av familiene som bor i nærheten av barnevernsinstitusjonen på Kvannes, hadde i går kveld møtt opp hos Corneliussen for å fortelle om bekymringene av å ha institusjonen til Lillesand Prosjektet som nærmeste nabo. De mener sikkerheten og kompetansen blant dem som jobber der ikke er god nok i forhold til det tunge klientellet de arbeider med.- Det er helt klart at det er et problem der oppe, ellers ville ikke dette ha skjedd, mener Mona Haukom.- Da jeg fikk vite at de har sovende vakt med det klientellet, mistet jeg all tilliten, sier Corneliussen.Både 15-åringen og 17-åringen har tilstått trusler, knivstikking og at de sperret den ene ansatte inne. 17-åringen var inne til avhør hos politiet i helgen, men søndag kveld var begge to tilbake i Lillesand Prosjektets varetekt.- Det handler om trygghet. Jentene mine på ti år var hjemme alene en dag, og når man vet at slike folk er tilbake i nabolaget vet jeg ikke om jeg kommer til å la det skje igjen, mener Eva Merete Hornnes.- De var obs på at disse jentene var en potensiell fare, det var en ekstra mann som var på jobb der de første dagene for å passe på at alt gikk greit. På lørdag gikk han, og mens de ansatte sov fikk jentene sitte og planlegge og gire hverandre opp. Det er ikke bra, enes bekymrede naboer.Ifølge naboene er det ikke første gang det er problemer på institusjonen.- Jeg hører stadig at det smeller der oppe, med slåssing og bråk. Og vi har måtte ringe politiet før. En gang hadde en av de ansatte med seg våpen opp, og barna sto og lekte med dem. Og det var ikke luftgevær det var snakk om, forteller Ole Løhre.- Hva skal til for at dere føler dere trygge?- Vi må ha en bedre kommunikasjon med dem. Utryggheten henger sammen med at kvaliteten ikke er god nok, sier Lisa Corneliussen.- Det må skje noe, vi må vite at det er 100 prosent trygt, sier Max Holand.- Tilsynet bør være så godt at vi er like trygge enten de er der eller ikke. Og for å få trygghet må vi få informasjon om hva de gjør for at noe slikt ikke skal skje igjen. Verken med ansatte, oss eller våre barn. Vi ønsker å ha et møte med Lillesand Prosjektet, sier naboene.