HISTORIEBOKKRISTIANSANDI eldre jernalder eksisterte det en stor og tett bosetning i området ved Oddernes kirke. Bebyggelsen var organisert rundt en høvdinggård, og de mange som bodde i komplekset drev omfattende åkerbruk. De samme folkene stod også bak industrivirksomhet langs Otra; jernutvinning på Eg og pottemakeri på Augland. Kokegroper som er funnet ved Oddernes kirke, kan bety at det også har foregått blot på høydedraget ved kirken; hellige måltider til gudenes ære, slik de senere sagaene forteller om. I vikingtid var blotene en viktig del av aristokratiets politiske strategi. Enda tidligere, i århundrene før Kr.f., bodde folk i en «landsby» på slettelandet ved Prestebekken på Kongsgård. Denne bosetningen er muligens senere flyttet til høydedraget på Oddernes. STOR BETYDNING.

Det er fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar som serverer disse og andre oppsiktsvekkende opplysningen i en ny bok om Kristiansands historie fra istid til sagatid.Boka viser at byens historie er langt mer omfattende enn hva man tidligere har regnet med. Til nå har kristiansandere flest trodd at byen har en forholdsvis kort historie, som bare går tilbake til Christian IV og byens grunnleggelse i 1641.— Det stemmer ikke at Kristiansand og Agder var et sted man reiste forbi. Arkeologiske funn viser klart at byen og distriktet har hatt stor betydning opp gjennom hele historien. Alt tyder på det - i alle fall fram til middelalderen, sier Stylegar. TUNANLEGG.

Funn viser at Kristiansand var et av de første stedene folk slo seg ned i Norge da isen trakk seg tilbake for 12.000 år siden. Boka til Stylegar er på mange måter banebrytende. Han har puslet sammen funn og opplysninger, og dokumenterer nå en spennende del av vår lokale kulturarv - som ingen fullt ut har kjent til. Spesielt interessant er Stylegars påvisning av et stort samfunn ved Oddernes kirke med høvdinggård, tunanlegg og relativ tett bosetning i åsene rundt, som for eksempel på Skråstad. Et kompakt gravfelt som Kjempegravene, gjenspeiler også en kompakt bosetning, og derfor mener Stylegar at Kjempegravene på Oddernes må ha tilhørt en tettbygd landsby.- Det spørs om ikke også Augland i Torridal for 2000 år siden var en bit av denne godsstrukturen, en satelittboplass under Oddernes. Sporene etter omfattende, nærmest industriell, keramikkproduksjon gjør Augland til en helt spesiell arkeologisk lokalitet, forteller fylkesarkeologen. POTTEMAKERGÅRD.

I 1974 oppdaget arkeologer at det skjulte seg omfattende bosetningsspor under dyrket mark på Augland. I løpet av to feltsesonger gravde man ut hele åtte langhus, et rundt hus, et grophus, fire basseng med råleire, 14 keramikk-ovner og 141 groper. Det største langhuset var 21 meter langt og 5,8 meter bredt. I tillegg er det funnet minst 55.000 skår fra anslagsvis 700-800 leirkar og 80-90 spannformede kar. Bosetningen på Augland har ikke vært noen bondegård i vanlig forstand. Det er grunn til å tolke anleggene som spor etter høyst spesialisert håndverkerbosetting, en pottemakergård., og trolig ble keramikken laget etter jydske og kontinentale forbilder.- En mulig pendant til Augland har vi også nærmere Oddernes, nemlig på Eg, der det i 1970-årene ble avdekket slaggroper fra sjaktovner til utvinning av jern, forteller han. KONTINENTALT.

Anleggene er datert til yngre romertid, og ifølge Styelgar er det interessante med jernfremstillingen på Eg at den har foregått etter kontinentalt mønster, og ikke på samme vis som ellers i Norge og Sverige i eldre jerntid. Teknologien som har vært brukt på Eg, er påvist blant annet i Tyskland og på Jylland.I boka spør Stylegar om vi aner den samme kontinentale innflytelsene her som på Augland? Kan hende har alle de større boplassene innefor Oddernes-komplekset hatt forskjellige former for spesialiserte aktiviteter? - I så fall er det stormannsmiljøet på Oddernes som har vært den styrende hånden, fastslår Stylegar. BEITEMARK.

Dagens bysentrum er ikke omtalt i boka, men Stylegar antar at Kvadraturen var en furubevokst sandbank som ble benyttet til beitemark. Han slutter sin fremstilling der vikingtiden møter middelalderen, men legger ikke skjul på at han har nok stoff til å føre historien fram til byens grunnleggelse i 1641.Tekst: Terje Gitmark Eriksenterje.eriksen@fvn.no - 38113255