– DNA-matchen i drapssaken i Førde viser hvilket fantastisk redskap dette er i etterforskningen av alvorlige kriminalsaker, sier Fremskrittspartiets fraksjonsleder i justissaker, Jan Arild Ellingsen til NTB.

Endrer seg

Han mener likevel det er viktig å være bevisst på at et DNA-spor er et fysisk bevis på at en person har vært et bestemt sted. – Det er et indisium som må sammenholdes med andre indisier i en bevisførsel, sier han.

Ellingsen tror ikke det er politisk grunnlag for å opprette en fullverdig DNA-bank i Norge i dag, og at årsaken til dette er hensynet til personvernet. Men han tror dette vil endre seg, på samme måten som folks oppfatning av bruk av fingeravtrykk i sin tid endret seg.

– Det er pluss— og minusfaktorer, og den største minusfaktoren er at staten gis en adgang til personopplysninger om hver enkelt av oss som kan misbrukes, på samme måten som kameraovervåking kan misbrukes. Men i forhold til kriminalbekjempelse vil et slikt register være et glimrende redskap, mener Ellingsen.

Han tror at folk flest etter hvert vil skjønne at pluss-sidene er større enn minussidene.

Raskere

Ellingsen har hospitert på Rettsmedisinsk institutt så sent som i sommer, og er helt på linje med politiinspektør Sturla Osa i Kriminalpolitisentralen (Kripos) som kaller DNA-teknologien for «femtiden i våre hender».

I Førde innhentet politiet 1.234 DNA-prøver. De fikk match på prøve 1.064. Dersom det hadde eksistert en DNA-bank, kunne drapssaken i Førde trolig vært løst på betydelig kortere tid enn de fire månedene etterforskerne brukte. Og mange som politiet etterlyste i saken, kunne ha sluppet ubehageligheten ved å avgi prøve.

Straffedømte

Det kunne også tenkes at den uløste drapssaken i Geiranger, der Trude Espås ble drept sommeren 1996, hadde vært løst på samme måten. Også i Espås-saken fant politiet DNA av gjerningsmannen.

To forhold mener Jan Arild Ellingsen bør ordnes omgående: Det bør opprettes et DNA-register av alle straffedømte her i landet er registrert. Dessuten bør staten ta kostnadene med disse prøvene sentralt. I dag blir kostnadene belastet hvert enkelt politidistrikt. Det fører til at politidistriktene er tilbakeholdne med å sende inn prøver, sier han. (©NTB)