Piggtrådgjerdet som har delt Kypros siden 1974 har skapt to forskjellige samfunn. Et gresk i sør, som er rikere på grunn av turisme og handel enn det fattige tyrkiske i nord, som er boikottet av verdenssamfunnet.Mange fredsforsøk har strandet siden den tyrkiske invasjonen i 1974. For et og et halvt år siden la Kofi Annan fram en plan for gjenforening. Det opprinnelige utkastet fra FNs generalsekretær ble endret på flere punkter, og begge parter fikk innrømmet krav under forhandlinger i Sveits før påske. Men etter folkeavstemningen lørdag forblir middelhavsøya splittet. Mens to tredjedeler av tyrkisk-kypriotene sa ja til FN-planen, stemte tre fjerdedeler av gresk-kypriotene nei. Det gjorde de på oppfordring fra sin egen president, Tassos Papadopoulos. Han mener gresk-kypriotene kan få et bedre tilbud med færre innrømmelser overfor den tyrkiske siden enn det som lå i kompromisset som var fremforhandlet. Det synspunktet er det ikke mange som deler. I stedet kan gresk-kypriotene med sitt nei ha spolert alle muligheter for en fremtidig gjenforening. Regjeringen på den sørlige delen av øya høster da også massiv kritikk etter at planen ble forkastet, fra både FN, USA og EU. De skarpe reaksjonene er uttrykk for enorm skuffelse over at sjansen for en rask politisk løsning på en av de lengste konfliktene i Europa i etterkrigstiden ble torpedert. Men gresk-kypriotene synes å tro de kan trosse resten av verden uten at det får konsekvenser. Resultatet av folkeavstemningen på gresk-kypriotisk side blir i EU oppfattet som et tillitsbrudd. EU-kommisjonens britiske utenrikskommissær Chris Patten uttalte allerede før avstemningen at han følte seg ført bak lyset og latt i stikken av gresk-kypriotiske ledere, som oppmuntret innbyggerne til å stemme nei til FN-planen.Årsaken til gresk-kypriotenes nei handler mest om redsel for tyrkerne. Tyrkia invanderte Kypros i 1974, og okkuperte en tredjedel av øya. Mange gresk-kyprioter måtte flykte fra sine hjem. Det er stemmene fra disse som har vært tydeligst i valgkampen. De mener at et ja til Annans fredsplan, ville være det samme som å gjøre knefall for Tyrkia og å belønne landets aggresjon. Invasjonen for 30 år siden førte til at øya ble delt i to. Etter folkeavstemningen lørdag blir bare den greske delen av Kypros EU-medlem 1. mai. Etter gresk-kypriotenes nei til gjenforening, tar mange nå til orde for å hjelpe tyrkisk-kypriotene. De mener det vil være urimelig om bare det gresk-kypriotiske samfunnet skal tjene på EU-medlemskap. EU-kommisjonen har lovet å overveie tiltak for å bryte den internasjonale isolasjonen av nord, blant annet ved hjelp av økonomisk samarbeid. Ifølge kommentarer fra EU — og også USA - kan boikotten av turisme til den nordlige delen bli brutt. Neste skritt kan bli diplomatisk anerkjennelse av den tyrkisk-kypriotiske sonen. Gresk-kypriotene kan dermed komme til å oppleve at nei-et i folkeavstemningen rammer dem selv økonomisk, fordi de lot den historiske sjansen til gjenforening gå fra seg.