KRISTIANSAND: Ole Danbolt Mjøs hadde ingen løfter om universitetsstatus for Høgskolen i Agder (HiA) i stresskofferten i går, da utvalget som bærer hans navn møttes på Gimlemoen.— Det vil bli drøftet som en del av et stort sakskompleks. Struktur, organisering, styring og tilknytningsformer er elementer vi tar tak i. Oppgradering av de statlige høyskolene, som HiA er en av, står også på agendaen, var stort sett alt han ville si om den saken.Mjøs er professor i medisin ved Universitetet i Tromsø, tidligere rektor samme sted og altså leder for det regjeringsoppnevnte utvalget som utreder all høyere utdanning i Norge. I april skal innstillingen foreligge.- Universitetene og de private høyskolene er godt representert i utvalget, mens de statlige høyskolene med sine 70.000 studenter bare har én akademiker og én student med, av totalt 17 medlemmer, opplyste en lakonisk HiA-rektor Knut Brautaset. Han er selv akademikeren.Internasjonal trend

I Sverige er nylig tre statlige høyskoler av HiA-typen blitt universiteter. Samme trend kan ses i andre EU-land. I Norge utvikler de statlige høyskolene seg forskjellig. Noen - særlig HiA og høyskolene i Stavanger og Bodø - er kommet langt faglig, med flere egne hovedfag og doktorgradsutdanninger i sikte.- Er ikke HiA i ferd med å skaffe seg faglig universitetskvalitet, Mjøs?- Faglig tyngde må alltid ligge i bunn. I utvalget er vi opptatt av kvalitet på forskning og undervisning. Kvaliteten er også avgjørende for hvilken jobb en akademisk institusjon kan gjøre for sin egen region, repliserte professoren, og understreket behovet for enkel overgang mellom studiesteder, både innen Norge og internasjonalt.- Da må det vel telle til HiAs fordel at høyskolen er så sterk på internasjonalt samarbeid?- Klart at internasjonalt fokus er viktig. Hvilket annet studiested i Norge skulle være mer internasjonalt orientert enn nettopp Sørlandet? spurte Mjøs.Han mente for øvrig at dagens institusjoner er for regel- og detaljstyrte fra departementets side, og antydet at forslag om omdanning til statsforetak, eller til og med aksjeselskaper, står på utvalgets agenda.Klarere

HiA-rektor og utvalgsmedlem Knut Brautaset for sin del hadde klarere synspunkter på universitetsspørsmålet enn utvalgslederen:- Norge har regionale behov for flere universiteter, og de eksisterende har behov for å bli avlastet. Vi ønsker å bli et alternativt universitet som kombinerer spissmiljøer innen tradisjonelle, akademiske disipliner med profesjonsutdanninger som for eksempel lærerutdanning. For å være en slik status verdig, mener jeg at vi må være godkjent for minst to doktorgradsutdanninger. Den første - i nordisk språk og litteratur - regner jeg med at er i boks fra årsskiftet, vi jobber videre med en til, sa Brautaset.Titler

Tittelbruk er et varmt tema blant landets akademiske og utdanningspolitiske elite for tiden. Skal Norge holde fast på sine latinske titler av typen cand.philol., eller gå over til de vanlige, internasjonale titlene som Master og Bachelor?HiA har fått til en forsøksordning med internasjonal tittelbruk, og statsråd Jon Lilletun har allerede gått langt i å forplikte Norge til å innføre praksisen på bred basis.- Hva synes du om å ha tittelbruk som en del av utvalgsmandatet, når statsråden har lagt så sterke føringer, Mjøs?- Vi jobber ikke i et politisk vakuum. Statsråden er sjefen, og vi er like interessert som ham i å fremme internasjonalt samarbeid og mobilitet!