MANDAL: — Nå er det gøyalt å jobbe. Før var det mye slit, slik er det ikke lenger, sier Bjørn Nikolaisen (47) med ettertrykk. Vi sitter i noe så spesielt som et kontor i et fjøs, med kontorstol, pult og datamaskin på bordet der de kan følge med på hvordan fôringssituasjonen er inne i selve fjøset. Stadig flere bønder i Norge gjør som Nikolaisen og Tørres Hansen (23) på Vrå utenfor Mandal. De slår sammen driften, noe som betyr sosialt fellesskap, utsikter til ferie og fritid i tillegg til en rekke økonomiske fordeler. 2600 i samdrift

Totalt er det i dag over 2600 landbrukseiendommer som inngår i samdrift i Norge. Flesteparten av samdriftene (85 prosent) består av to eiendommer. Hele 98 prosent av samdriftene består av fire eller færre eiendommer. Det var per februar i år 17 samdrifter med fem eller flere eiendommer. - Ja, dette er måten å gjøre tingene på. Det handler om å komme seg videre. Ikke sitte og vente på bedre tider, for det er slett ikke sikkert det skjer, sier Tørres. Han er bare 23 år, men har rukket å drive på yrket i seks år allerede. Som 17-åring overtok han hele driften av foreldrenes gård med syv årskyr (det gjennomsnittelige antall melkekyr gjennom året) og rundt ti ungdyr, i tillegg til å være avløser på gårdene rundt.Bjørns gård ligger noen hundre meter unna. Her har han drevet som bonde siden 1982. Han drev med 24 kyr og samme antall ungdyr. Slitt og upraktisk

Begge to satt for tre år siden og funderte over hvordan framtiden ville bli. De hadde to dårlige fjøs, som var slitte og upraktiske. - Mitt fjøs var bygd i 1924. Fortsatt måtte jeg bære melkespannene, forteller Tørres.I tillegg krevde myndighetene bedre kvalitet på fjøsene av hensyn til melkekvaliteten og dyrenes ve og vel. Det ville kreve et låneopptak på opp mot én million kroner for å flikke på det gamle fjøset. Med en melkekvote på bare 40.000 liter i året, ville han ikke fått tilskudd til en slik renovering.Hos naboen Bjørn Nikolaisen var situasjonen mye av den samme. Her slet han med et umoderne fjøs fra 1950-tallet og med langt flere dyr. Også han vurderte å legge ned framfor å ta opp et kjempelån alene.Så da begynte de to å snakke sammen. Hadde det ikke vært bedre å slå seg sammen? Bygge en helt ny driftsbygning? - Det var mange som advarte oss mot å bygge nytt og virkelig satse. Mente det var galskap i tider der myndighetene gjør sitt beste for å kvele landbruket. Jeg hadde mange kvaler, forteller Bjørn.Men de bestemte seg for å satse sammen. I dag står et hypermoderne fjøs ferdig. Her har de samlet 35 årskyr og til sammen 110 ungdyr i løsdrift. Kvoten er på 177.000 liter melk i året. Fjøset er så stort at det er plass til ytterligere åtte årskyr. Dette har de brukt fire millioner kroner på å sette opp, finansiert gjennom statlig tilskudd, rentefrie lån og vanlig låneopptak. Vi blir vist rundt i et helautomatisk fjøs der dyrene fôres gjennom maskiner og bruk av sensorer. Og der de melkes nesten på egen hånd. I alle fall er kyrne lært opp til å selv gå gjennom flere porter for å stille seg i egne bur der porten lukker seg og de blir melket. - Vår hverdag er blitt markert bedre på alle måter. Det som tidligere var fysisk tungt går nå som en lek, sier de beggeSærlig for Bjørn er det stor forskjell fra hans tidligere bondeliv: Nå kan han avslutte arbeidsdagen klokken 16. De to har laget en turnus der Bjørn har tre uker i fjøset, mens Tørres har den fjerde. Denne uka kan Bjørn gjøre hva han vil, som å drive i skogen han eier. - Da kan jeg jo faktisk sove helt til klokken åtte, smiler han.I de tre ukene han er fjøset, bruker Tørres tiden til å blant annet være avløser på andre bruk.Dette er ikke et A/S, men et D/A - Delt Ansvar, som er meldt inn til Brønnøysund-registeret. De to bøndene har delt utgifter, inntekter og ansvar etter en 70/30 fordeling. Det fungerer flott. Flere delegasjoner fra både Rogaland og Trøndelag har vært på Vrå for å se på hvordan de driver. Det har også inspirert flere bønder i nærområdet til å gå sammen.- Det er blitt gøyalt å være bonde igjen. Mer fri, mer sosialt og mer lønnsomt. Hverdagen er lettere på alle måter. Dessuten gjør det nye fjøset at dyrene har det bedre fordi de kan bevege seg fritt - en ikke uvesentlig faktor. jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no