KRISTIANSAND: — I en by med så mange ressurssterke menigheter burde de sosiale problemene vært mindre enn i andre byer. Men de er altså større. Det er et stort tankekors, sier ordføreren.- Kan det være på grunn av at menighetene skaper større skille mellom folk?- Man kan jo lure. Nylig møtte jeg tre ungdommer i Randesund som sa at enten må man være veldig prektig og gå i kirken, eller så må man skeie helt ut for å finne et miljø å vanke i. Det er utfordrende å høre slikt. Engasjert i ungdom

Siden han begynte som ordfører for ett år siden, har Skisland vært genuint opptatt av å bedre forholdene for ungdom i Kristiansand. Særlig de om lag tusen som har store problemer. - De faller utenfor overalt. I skolen, i foreningslivet, i idrett, i vennekrets. Flere ender i gjenger og kriminalitet. De får en veldig tøff start på voksenlivet.Skisland mener kristne menigheter er en kjemperessurs. At menighetene på en helt annen måte må involvere seg i å hjelpe dem som trenger støtte aller mest. - For høye terskler

— Det er jo et gammelt og velkjent inntrykk at menighetene er for de vellykkede og at mange opplever høye terskler og stengte dører. Generalisering er farlig, for det gjøres mye godt barne- og ungdomsarbeid. Men jeg tror vi må erkjenne at tersklene er for høye. - Hva mener du konkret?- Det er lenge siden jeg var ung og noen på Mosby bedehus krevde at jeg som 14-åring måtte velge mellom Jesus og fotballen. Den tiden er over. Forkynnelsen er åpen i dag, men miljøene er nok ikke alltid åpne nok. På det sosiale området kan mye endres, sier ordføreren.Skisland har den siste tiden vært rundt i flere menigheter. Mange sier de ber for ham, og de inviterer ham til å holde andakt.- Når jeg er på møter, pleier jeg å fokusere på de store ungdomsutfordringene i vår by, og at menighetene her kan være en positiv ressurs. Ofte spør folk da hva de kan gjøre. Det synes jeg er flott. Nå vil jeg forsøke å svare på hva de faktisk kan gjøre, sier han.Skisland mener menighetene har store menneskelige og økonomiske ressurser som i for stor grad brukes på etablerte tilbud og på vedlikehold av gamle strukturer.- De tusen ungdommene trenger voksenkontakt, de trenger å prøve grenser i et fornuftig og positivt miljø. Her er et stort potensial. Jeg føler menighetene kan være et verktøy for en bedre by hvis de våger å tenke nytt og gå enda mer ut til ungdommen.- Vi må våge å lage tilbud på andre måter. Jeg vet ikke helt hvordan, men jeg er sikker på at menighetene kan spille en viktigere rolle enn de gjør nå. Ikke minst i forhold til positiv voksenkontakt, sier han.Skisland roser innsatsen til Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Og ikke minst Kirkens ungdomsprosjekt, som forskere sier har betydd mye for vanskeligstilt ungdom.- Menighetenes samarbeid under slagordet «Sammen for byen» er bra. Den beste måten å være sammen for byen på, er å fokusere på å hjelpe dem som trenger det mest. Barmhjertig samaritan

— Du mener altså at i stedet for å kritisere «synden», så må de kristne gjøre noe for det enkelte menneske?- Du kan godt si det sånn. Fortellingen om den barmhjertige samaritan er en god påminnelse for oss alle, sier ordføreren.- Er du egentlig ute etter å frelse ungdommen med dette utspillet?- Jeg er opptatt av sosialt engasjement og at menighetene er en unik ressurs for byen. Om flere blir kristne, vil jeg kalle det en positiv sideeffekt, sier ordføreren.