kristiansand: — Det var nokså tilfeldig. Far fant et kasseapprat hos fillemannen. Han var mekaniker og fikk reparert det. Jeg begynte å ta bilder og ble etter hvert hektet på fotografering, sier Friestad (68).Hun var nysgjerrig, opptatt av natur, blomster, dyr og farger. Opptatt av synsinntrykk som hun gjerne ville bevare.- Jeg har nesten alltid hatt kameraet for hånden, derfor et det blitt mange tusen bilder med årene. De fleste er av privat karakter. Fra bursdager, barnedåper, brylluper og begravelser. Med barn, barnebarn, slektninger og venner.Knapt et 17. mai tog siden tidlig femtitall har gått forbi uten at Friestad har festet det til filmen. Og de aller fleste av juletrærne hennes er foreviget, det ene finere pyntet enn det andre. Blomstene i hagen er hun stolt av, og hun kan behørig dokumentere at hun har grønne fingre.Hun har ført et omflakkende liv, bodd i Lillesand, Kvinesdal, Flekkefjord og på flere adresser i Kristiansand.- Her er jeg i barnevogna, sammen med bestemor Bertha Kristensen. På havna et sted, i 1937 eller -38, sier Friestad og åpner det aller eldste albumet.Et annet viser far og nære venner sammen med et staselig kjøretøy av ukjent merke og modell. Tatt på en grusvei i indre Agder, en eller annen gang før krigen.Etter innledende øvelser med kameraet fra fillemannen fikk hun eget apparat i 1954.- Et kasseapparat det også, med trespole og greier. Jeg har det fortsatt, et eller annet sted . Jeg var kjempestolt, fotoapparat var ikke allemannseie blant tenåringer på den tiden. Senere ble det to-tre instamatic-kameraer og et Minolta. De siste ti-femten årene har jeg sverget til en Nicon RFII, sier Friestad.I litt yngre år fartet 68-åringen mye rundt i skog og mark, gjerne sammen med familiens hund. Hun har bilder av både elger og solnedganger, struttende tyttebærtuer, et tamt ekorn, en forspist dompap som måtte rekonvalesere på kjøkkenbenken - og en ihjelkjørt bever.- Den kom forresten på trykk på Ræga. Jeg har hatt mange bilder der gjennom årene, det er stor stas.Hun leter forgjeves etter en tre kilos hummer, et av familiens store øyeblikk. Den hadde viklet seg fast i krabbeteine-tauet og ble heist om bord med fryd og forundring.- Den er her den også, et eller annet sted. Men den åtte kilos torsken som sønnen min fikk i Høvåg, den har vi ikke bilde av. Jeg hadde ikke med kameraet. Da fikk jeg masse kjeft av familien, jeg som eller plaget dem med fotografering i tide og utide, humrer Friestad. Men da kong Olav kom på besøk til Kristiansand i juni 1958 var Friestad på plass. Først på byfjorden for å fotografere kongeskipet, senere på dagen rakk hun et bilde av Kongen i den åpne bilen like utenfor Hans Johnsen-bygget.Ja, det var stor stas og masse folk. Han var jo nettopp blitt konge, etter at kong Haakon døde året før, minnes Bjørg Friestad.Hun har mye å mimre over, nå som helsa gjør at hun ikke lenger er så mye på farten.Gleder og sorger, dyr og mennesker, spell og spillopper. Bilder som - bokstavelig talt - setter farge på tilværelsen hennes.