FLEKKEFJORD: — Vi har knapt brukt en krone på annonsering. All markedsføring har gått via jungeltelegrafen. Vi klarer verken å konkurrere på pris eller lang holdbarhet med de store produsentene, men har satt vår ære i at potetkakene skal smake godt.Det sier Lisbet Reppen, som i 1990 overtok svigermorens potetkakeproduksjon i Flekkefjord. 15 år etter har virksomheten vokst til en liten bedrift, som i dag har fem årsverk fordelt på åtte ansatte. Mens Lisbets potetkaker i flere år har gått unna som varme hvetebrød i Lister-regionen, vil bakeriet nå prøve å ekspandere østover til Kristiansand.- Vi har stadig fått innpass i flere dagligvareforretninger. Det er vi stolte av, da kjedebutikker ofte er skeptiske til å ta inn lokalproduserte nisjeprodukter, sier hun.Det blir lange dager både for Lisbet Reppen og ektemannen Leif. Paret står opp halv fire om morgenen, og er sjelden hjemme fra arbeid før langt på dag. Når dagens potetkaker er stekt, pakket og sendt ut til butikkene, skal det skrelles nye poteter og rengjøres og ryddes.- Hadde vi hatt barn kunne dette livet aldri gått. Vi nærmer oss imidlertid stygt 50 år, og håper bedriften kan vokse seg såpass stor at vi kan klare å holde hjulene i gang uten å måtte jobbe 12 timers arbeidsdager, sier Leif Reppen.Ekteparet håper de skal kunne øke salget såpass at de skal få råd til å utvide arbeidsstokken med ytterligere to stillinger. Ikke smakt potetkaker

Lisbet Reppen er opprinnelig trønder, og hadde knapt smakt potetkaker før hun kom til Sørlandet.- Jeg gikk to måneder i lære hos svigermor, og har brukt hennes kunnskaper og basisoppskrift, sier Lisbet.Mor til ektemannen, Sonja Reppen, forsynte i mange år forretninger i Flekkefjord med sine hjemmelagede potetkaker. Hun lærte å lage potetkaker, eller hellekaker som de heter lokalt, av sin mor da hun bare var åtte år gammel.- De fem første årene etter at vi startet opp foregikk bakingen veldig manuelt. Jeg klarte meg med hjelp fra en venninne, og hadde ingen ansatte. Etter hvert som vi utvidet og økte produksjonen med blant annet automatisert kjevling og utstikking av kakene, sluttet også mannen min i sin tidligere jobb for å hjelpe til med bakingen på fulltid, forteller Lisbet Reppen.- Jeg har aldri vært i nærheten av å få den lønnen jeg hadde tidligere. Men vi håper jo at virksomheten på sikt kan vokse seg større, sier Leif Reppen.Da Lisbet startet opp i 1990, gikk det med 200 kilo poteter i uken. I dag skreller og maler de opp to tonn i uken. Ødela ryggen

Hele potetkakeeventyret kunne i 2003 fått en brå slutt. Lisbet Reppen fikk etter lange og slitsomme arbeidsdager alvorlige rygglidelser, og produksjonen av potetkakene måtte opphøre.- Kombinasjonen av at maskinparken var vanskelig å selge og at så mange kontaktet oss og ba oss starte opp igjen, gjorde at både jeg og bedriften kom oss på beina igjen, sier hun.Reppens Bakeri lever en heller anonym tilværelse i toppetasjen av et av industrilokalene til Årenes Lærfabrikk på Drangeid like utenfor Flekkefjord sentrum. Verken reklameskilt eller dørskilt forteller hvor de flittige potetkakebakerne holder til.Potetkakene er pakket inn i plast som er dekorert med en strektegning av bygdekunstneren Kåre Sandvand, alias «Sandis», fra nabokommunen Kvinesdal.- Jeg vet ikke om dama med kjevla og deig ligner på kona mi, men det er en veldig morsom tegning, sier Leif Reppen.Lisbet og Leif Reppen har bakgrunn fra sjøen. Det var også på en båt, der hun var dekksjente og han jobbet i maskinrommet, at de traff hverandre. Hans bakgrunn som mekaniker har kommet godt med i den gradvise automatiseringen av produksjonen i bakeriet. Det blir en del mekking og justeringer på den spesialkomponerte maskinparken i potetkakebakeriet. Irritert på Sponheim

Landbruksminister Lars Sponheim står ikke høyt i kurs hos potetkakebakerne i Flekkefjord. Som juryformann i NRK Nitimens kåringen av Norges beste potetkaker, var statsråden skyld i at Lisbets potetkaker ikke gikk helt til topps i finalen.- Vi kom til finalen, men tror du ikke vestlendingen Lars Sponheim presterte å kalle potetkakene våre for lefser. Han sa de var veldig gode i smak, men at de var for tykke til å gå helt til topps. Potetkaker skal være tykkere enn lefser, og hva vet vel statsråden om hvordan hellekaker fra Sørlandet skal se ut, nærmest fnyser Leif Reppen.Den uhøytidelige kåringen av landets beste potetkaker og lefser fant sted for to, tre år siden, og det var en kvinne et annet sted i landet som vant med sin hjemmebakst.torbjorn.witzoe@fedrelandsvennen.no