Den selsskapssyke sola sendte ut en stråle i øyet mitt og fikk meg til å våkne. Det var herlig å stå opp. Energien i meg dro meg ut av soverommet, ut til sollyset. Med klikk-klakker på beina gikk jeg glad som ei lerke ned mot fjellet.Værgudene pustet ikke i det hele tatt, og sola smilte, som om den var glad for at jeg kom ut. Jeg kjente at den varme kula bare gav meg enda mer energi. Ute på havet skimtet jeg måker. Så fredfullt og stille. Jeg sparket av meg klikk-klakkene og gikk mot tuppen av fjellet. Det var akkurat passe avstand ned til vannet. Ca en halv meter. Beina mine gledet seg til å treffe vannflaten. Uten at jeg greide å kontrollere dem, hoppet de uti. En nydelig følelese av perfekt vann suste innover meg. Den klare, fine sjøen med sandbunn og nesten ingen tang var en nytelse å se. Nå hadde måkene svømt innover til det jeg synes var det beste badestedet i hele landet. For dem var jeg en forvirra ape som hadde kommet feil. Men jeg visste akkurat hvor jeg var. Jeg var i Ny-Hellesund, det vakreste og beste sted på jord. De fjærkledde ga fra seg en lyd som understreket stillheten.Armene mine dro seg fremover i det våte paradiset, og jeg klatret opp på land. Jeg la meg ned på fjellet. Ingen sand, ingen stein, bare glatt og oppvarmet fjell, gjorde at det var bedre å ligge der enn i senga mi. Sola ville ikke brenne meg i dag. Den var snill. Kanskje fordi jeg hadde gjort det den ba om, å stå opp. Jeg kjente at jeg ble tørr der jeg lå på det grå, varme og glatte underlaget. Den snille, digre, gule dingsen som var mange millioner kilometer fra meg, sendte ut akkurat passe varme for å tørke meg. Det her var en skikkelig sommerdag.En seilbåt duppet ute på havet. En diger balje som er hvit som et ark med en diger mast som rekker høyt mot himmelen. Den stolte seilbåten gled vekk fra øynene mine og videre ut på havet. Plutselig luktet jeg sommeren. Det luktet saltvann og varme. For en herlig følelse.Magen min ga fra seg en lyd og skrek at den hadde lyst på mat. Jeg husket at vi hadde en kurv jordbær på kjøkkenet. Beina mine tasset opp mot den røde hytta som var plassert ved strandkanten. Rødfargen kom ekstra godt frem i sola. Den lysende, blendende hytta storkoste seg i sommervarmen, akkurat som jeg, måkene og seilbåten. Inne på kjøkkenet hentet jeg de røde, små klumpene med bittesmå korn på. De røde herlighetene fristet meg. Jeg labbet ut igjen, ut døren og tilbake til svaberget. Jeg la jordbærkurven ved siden av meg og begynte å spise på et av bærene. Tenk å kunne spise jordbær resten av livet. Herlig. Tenk om alle dagene resten av livet kunne være som denne.Denne solfylte, minneverdige dagen skal jeg ta frem når vinteren kommer, når jeg sitter ved peisen og prøver å bli varm.