Derfor brukte de navn og bilde

KRISTIANSAND: — Det er naturlig at ulike redaksjoner har gjort ulike valg. For Fædrelandsvennen som regionavis ville det vært en utfordring å omtale saken uten å bruke navn, da det fort kunne oppstått spekulasjoner om hvilken lokal stortingsrepresentant det her dreide seg om. Generelt vil jeg si at en betent strid mellom to sentrale politikere, selv om det er på det personlig plan, kan ha offentlig interesse og være naturlig å omtale. I spørsmålet om identifisering må hensynet til de berørte partene veies opp mot deres posisjoner og sakens karakter, sier assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Les også: Skumsvoll: - Jeg er bitter på media

Arne Jensen stiller seg imidlertid undrende til redaktører som sier de valgte å bruke navn og bilde fordi Fædrelandsvennen og andre redaksjoner allerede hadde gjort det. Han sier at alle redaksjoner har et selvstendig ansvar for hva de setter på trykk.

Ansvarlig redaktør Torry Pedersen, VG:

— Det var flere grunner til at vi valgte å bruke navn og bilde. For det første dreide det seg om to svært sentrale politikere – henholdsvis stortingsrepresentant og et mangeårig bystyremedlem i en av landets største byer. Siden det bare er én mannlig stortingsrepresentant fra Frp i Vest-Agder ville det uansett ikke være vanskelig å få vite hvem dette var. At stortingsrepresentanten hadde sagt seg villig til å betale titusenvis av kroner for å få saken ut verden styrket grunnlaget for identifisering. Og helt til slutt: Det er viktig for velgerne å få innsikt i vurderingsevnen til kandidater de skal stemme inn i så fremtredende verv.

Nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord, Dagbladet: — Spørsmålet om anonymisering må vurderes spesielt i hver enkelt sak. I dette tilfellet var det snakk om grove anklager basert på en anmeldelse som politiet ennå ikke hadde fått vurdert. Det er ikke alltid slik at den strafferettslige statusen avgjør identifiseringsspørsmålet, men i dette tilfellet mente vi at det var riktig å ikke kjøre navn. Etter at politiet henla saken har Dagbladet imidlertid omtalt Henning Skumsvoll med fullt navn og bilde, men det var i et intervju etter hans eget ønske.

Distriktsredaktør Anders Sårheim, NRK Sørlandet:

— Vi hadde kvelden før Fædrelandsvennen brakte saken fått tilsendt den samme skriftlige dokumentasjonen som flere andre mediehus satt med, og valgte på bakgrunn av dette å kjøre saken med fullt navn i morgensendingen tirsdag. Det var avgjørende for vår beslutning om å bruke navn og bilde at det forelå skriftlig dokumentasjon på at Skumsvoll hadde sagt seg villig til å betale Beate Helland for å ikke gå ut med historien. At Fædrelandsvennen hadde brukte navn og bilde var ikke avgjørende for at vi gjorde det samme.

Redaktør Kristen Munksgaard, Agder:

— Da saken sprakk i Fædrelandsvennen og de fleste andre brukte navn på de involverte, ble det umulig for oss å ikke gjøre det samme. Det fritar oss likevel ikke for å ha et selvstendig ansvar. Her er det snakk om alvorlige påstander som kan ødelegge et liv. Da vi valgte å skrive om saken kunne vi være med å belyse den fra flere sider. Vi valgte også en kort stund å tone saken ned på nett, og ryddet heller ikke hele forsiden i papirutgaven. I en situasjon der vi hadde sittet på saken alene, ville det være uaktuelt å lage noe på dette utelukkende basert på en anmeldelse. Hvem som helst kan som kjent anmelde hvem som helst uten at det nødvendigvis har rot i virkeligheten.

Ansvarlig redaktør Sveinung W. Jensen, Farsunds Avis:

— Siden det bare er én stortingsrepresentant fra Lister hadde vi valget mellom å identifisere eller å la være å skrive om saken. Etter at Fædrelandsvennen kjørte saken og det ble en rikssak, ville det blitt kunstig og absurd om vi som lokalavis skulle la være å omtale saken. Vi hadde imidlertid aldri skrevet om anmeldelsen om den ikke allerede var blitt offentlig kjent. Spørsmålet er om noe som koker ned til fyllerør mellom to sentrale politikere i Fremskrittspartiet har noe i avisene å gjøre.

Sjefredaktør Eivind Ljøstad, Fædrelandsvennen:

— Å omtale denne saken uten å identifisere hvem det gjaldt, var for oss ikke et alternativ. Vi mener det som dokumenteres her av konfliktnivå, innrømmelser, vilje til å betale for tort og svie, samt det at episodene har funnet sted på parti-arrangementer, har offentlig interesse for våre lesere.