LILLESAND: — Det er en vanvittig økning, sier Margrethe Østerhus, som er enhetsleder for familie- og oppvekstenheten i Lillesand kommune.

Barnevernet i Lillesand fikk i fjor 155 bekymringsmeldinger. Det er 54 flere enn året før.

Samtidig måtte det kommunale barnevernet ta hånd om flere barn enn noen gang. Hele 21 barn ble i Lillesand flyttet vekk fra familien sin i kortere eller lengre perioder. Det er mer enn en dobling fra 2010, hvor ni barn ble plassert utenfor hjemmet.

Akutte situasjoner

I noen av tilfellene ble barna tilbakeført til familien etter kort tid. Mens andre ganger har foreldrene mistet omsorgsretten til barna permanent.

— I de tilfellene hvor barna må tas ut av familiene, er det en alvorlig og akutt situasjon. Da blir barna plassert i beredskapshjem eller på institusjon, forteller Østerhus.

— Årsaken til at kommunen må overta omsorgen for barn permanent, kan gjerne være knyttet til rusproblemer eller rett og slett manglende omsorgsferdigheter. Noen foreldrene har manglende evne til å sette barnas behov foran sine egne, sier hun.

Hun presiserer imidlertid at å ta barn ut fra sine familier er en svært liten del av det barnevernet gjør. Hovedinnsatsen er på ulike hjelpetiltak i samarbeid med den enkelte familie.

— Barnevernet er ikke noe skummelt, som kommer for å ta barn ut av en familie. Dette skjer kun unntaksvis. Mest av alt driver vi med veiledning og hjelp, sier Østerhus.

Lillesand øker mest

Fredag møtte Østerhus sine kolleger i Knutepunkt Sørlandet. Ingen av de andre seks sørlandskommunene har opplevd tilsvarende økning som Lillesand. Blant knutepunkt-kommunene hadde barnevernet i Lillesand også det høyeste antallet undersøkelser, i forhold til innbyggertallet i fjor.

Helt siden 2008 har barnevernet i Lillesand hatt kraftig økning i antall bekymringsmeldinger. Dette tallet er nesten tredoblet på fire år.

Positiv økning

Enhetslederen velger likevel å se positivt på den økte oppdragsmengden.

Hun tror en av hovedårsakene er at barnevernstjenesten i 2010 flyttet inn i samme bygg som familiesenteret, pp-tjenesten og helsestasjonen.

— Jeg tror folk har blitt flinkere til å melde fra, og samlokaliseringen har gjort det lettere å formidle bekymringsmeldinger. Jo tettere vi er sammen, jo lettere er det å samarbeide.

I tillegg deltar barnevernet i kjernegrupper som spesielt retter seg mot ungdom. Alle skolene i Lillesand har en fast kontaktperson som representerer barnevernstjenesten på den enkelte skole.

Kriminell ungdomsgjeng

Av de 155 meldingene som kom inn til barnevernet, angikk 61 av dem ungdommer mellom 13 og 18 år, mens det var 25 meldinger for barn mellom null og tre år. Østerhus ville helst sett at fordelingen var motsatt mellom disse aldersgruppene.

— Vi skal ha mange bekymringsmeldinger på den yngste gruppa. Da kan vi komme inn tidlig og gi god hjelp til familiene, sier hun.

— I fjor var det en stor andel på ungdomssiden. Mange av disse tilfellene har blitt oppfattet for sent, og det kompliserer hjelpearbeidet. Når barna har kommet inn i tenårene før hjelpen blir satt inn, er problemene mer fastlåste og komplekse, sier enhetslederen.

Blant annet var det i fjor oppblomstring av en kriminell ungdomsgjeng i Lillesand. Tilsvarende den såkalte barnehjemsbanden på Sørlandet.

— Det var en del bekymring knyttet til denne ungdomsgjengen. Og de var innblandet i flere alvorlige episoder. Gjennom samarbeid mellom politi, skole og barnevern fikk vi imidlertid løst opp i dette før det eskalerte ytterligere, forteller Østerhus.