Konservator Mats Krouthèn ga lyd til den aller minste av de 156 orgelpipene. Foto: Torstein Øen
- Akkurat som jeg trodde. Orgelet har tre stemmer, sa Ian Richards. Foto: Torstein Øen
Ian Richards klarte ikke å tyde teksten som for lenge siden ble risset inn. Foto: Torstein Øen
Brødrene Thomas og John Thygesen laget kammerorgelet for omtrent 200 år siden. Foto: Torstein Øen
Orgelbyggerne hadde likt å høre hva Mats Krouthèn (nærmest) og Ian Richards sa da de studerte byggverket. Foto: Torstein Øen

— Vakkert, veldig sjeldent og usedvanlig spesielt, oppsummerte eksperten, som heter Mats Krouthén og som er konservator ved Ringve musikkmuseum.

Gården heter Greppestøl, instrumentet heter kammerorgel, det vil si et kombinert spinett og orgel, og han som bygde det het Thomas Thygesen.

Det vil si, Thomas gjorde det ikke alene. Ifølge skriftlige kilder fikk han god hjelp av sin møbelsnekkerbror John til å skape instrumentet som gir gjenklang snart 200 år etter at det ble skapt.

Det gjelder også bokstavelig.

Ian Richards, kantoren i Oddernes menighet, var også til stede, både for å kikke og teste.

Diagnose

— Forbausende bra stand, sa Richards.

Det var orgeldelen av instrumentet han testet. Hammerklaveret er taust, etter som det ikke er, og neppe noen gang har vært, påført strenger.

Til Greppestøl gård denne formiddagen kom dessuten Jan Erik Spigseth fra Arendal. Han er pensjonert orgelreparatør, og konkluderte med at i alle fall den delen av instrumentet kan settes i fullverdig stand.

Da hadde han selv løst opp de to tangentene som hang, før han fremførte Air av Bach til stor begeistring blant de fremmøtte.

Hvor mye det vil koste å sette hele det doble instrumentet i stand, tør han ikke anslå.

Hva skjer?

Blant gjestene var også Harald Sødal, styremedlem i Vest-Agder-museet og medlem av Christianssands Byselskab.

I tillegg var Alfhild og datteren Tone Benestvedt til stede. De representerte sønnen og broren Morten som bor på gården, men som var på jobb denne formiddagen.

I nær fremtid skal disse møtes i familieråd for å drøfte hva som videre skal skje med musikklenodiet, som er så sjeldent at eksperten fra musikkmuseet i Trondheim bare vet om ett tilsvarende. Det ble laget i Østerdalen, står i dag på Norsk Folkemuseum i Oslo og er ikke spillbart.

En mulighet, som Harald Sødal foreslo, er at Vest-Agder-museet tar ansvar for det, og plasserer det på Gimle gård og bruker det til intimkonserter, enten der eller det står.

Alfhild Benestvedt antyder at instrumentet blir værende på gården, men ser gjerne at noen kan sponse restaurering.

Gjorde mer

Apropos gården, Thomas Thygesen bygde den også, etter selv å ha tegnet den.

I Kåre Rudjords bygdebok om Oddernes, står det å lese at Thygesen ikke hadde særlig skolegang og aldri hadde vært utenlands. Men biblioteket hans byr på en mengde bøker, mest utenlandsk faglitteratur. Han ga privatundervisning i matematikk og navigasjonsteori.

Sannelig laget han en globus også.

Dessuten var han en habil musiker.

Instrumentet hadde brødrene laget hjemme på Espeland i Finsland, før Thomas rundt 1830 bygde Greppestøl ved Gillsvannet.