— Dette kom overraskende på meg. Grim har vært et godt oppvekstområde, vi har idrettsanlegget Idda og hoppbakken i Klappane. Fysikken burde være god, mener Karl-Erik Gudding (61), som tråkket sine barnesko midt i arbeiderstrøket på Grim vest.

Den nye folkehelseloven pålegger kommunene å kartlegge levekår i detalj. Statistisk Sentralbyrå har levert en mengde data som for Kristiansands del er brekt ned på 40 soner.

Levekårsindeksen omhandler forhold som dødelighet, inntekt, boligstruktur, arbeidsledighet, trygdeytelser og gjeldsgrad.

Karl-Erik Gudding (t.v.) mener et hardt arbeidsliv er noe av forklaringen til høy dødsrate. – Arbeiderklassen bodde jo langs Setesdalsveien, de som jobbet på Jernstøperiet, jernbanen eller Kristiansands Mekaniske Verksted, sier han. Her sammen med Navid Navas, som han tilfeldig møter på Grim Torv. Foto: Torstein Øen

— «Uhelse» trekker mot sentrum- Vi har hatt sosioøkonomiske data helt siden 1990-tallet, men ikke så bredt utvalg som nå, opplyser rådgiver Per Gunnar Uberg, kommunens fagmann på befolkningsstatistikk.

- Hva brukes slike data til?

— De ligger som en premiss i planlegging av kommunens arbeid der det finnes levekårsproblemstillinger, blant annet ved fordeling av ressurser mellom skolene. Heretter vil informasjonen bli implementert enda grundigere, både i kommunens administrasjon, blant politikere og i befolkningen, svarer Uberg.

– Å være kvinne er et mer robust utgangspunkt enn å være mann, konstaterer Per Gunnar Uberg, rådgiver for plan og analyse i Kristiansand kommune. Foto: Arkivfoto

Han er noe forbauset over de høye dødstallene i deler av Kvadraturen og på Grim. Dødsratene angir antall dødsfall per tusen innbyggere over en femårsperiode, korrigert for alderssammensetning. De viser at menn definitivt er en utsatt rase. Sonene Grim vest og Posebyen/Eg har dødsrater på 12,3 og 12,4. For kvinner er dødeligheten høyest i Kvadraturen sørøst, med 6,7. Gjennomsnittet for alle 40 soner er henholdsvis 5,2 og 7,5 per 1000. Nederst ligger Presteheia, med 3,4 for kvinner og 3,9 for menn.

— Det er et nokså universelt fenomen at en del «uhelse» trekker mot sentrum. Slike personer trives dårligere i periferien enn familier, de søker mer puls og sekundært nettverk som kan kompensere for fravær av primært nettverk, sier statistikkrådgiveren.

- Kvinner mer lykkelige

Tilbake til Grim Torv, der Karl-Erik Gudding hilser på en kjenning, Navid Navas fra Klappane i Grim vest.

- Kvinner er mer lykkelige enn menn. De får lettere jobb og har et større sosialt nettverk med flere venner. Det er farlig å bo alene, menn dør av ensomhet, mener 34 år gamle Navas, som for tiden bor hos sine foreldre.

— Jeg bor alene, jeg vil ikke noe annet, forteller Karl-Erik Gudding, som riktignok har flyttet fra Grim vest og nå bor nederst på Tinnheia, en sone der dødsraten er «bare» ni blank.

Han har sin forklaring på høye dødstall:

— Mange menn på Grim har vært gjennom et hardt arbeidsliv, med tungt kroppsarbeid. Min far døde av lungekreft etter mange års jobbing på Jernstøperiet.

Grim øst, bydelens solside, omfatter attraktive boområder som Grimsmyra, Artillerivollen, Enrum og Bellevue. Her er det i større grad eneboliger og barnefamilier som dominerer, og da kryper dødsraten under snittet - 6,8. Den ferske levekårsindeksen er basert på tall fra 2012, som er de nyeste tilgjengelige.

- Neppe noe med lufta

— Dødsrater henger nok først og fremst sammen med boligstrukturen. Jeg går ut fra at en del enslige menn bor i små leiligheter i disse områdene. Vi vet at en del enslige menn har rusproblemer og psykiske problemer i større grad enn den generelle befolkningen, og disse gruppene har betydelig kortere gjennomsnittlig levealder enn folk flest. Det er usannsynlig at det er noe med lufta eller andre miljøfaktorer som gjør det mindre helsebringende å bo på Grim, Posebyen eller Eg, uttaler kommuneoverlege Dagfinn Haarr til Fædrelandsvennen, og legger til:

Kristiansand er, i større grad enn mange andre bykommuner, mer lik en mosaikk der ulike områder er filtret litt i hverandre.

— Jeg tenker med en viss bekymring på der jeg selv bor (Andøya, journ.anm.), hvor det er utelukkende eneboliger, godt utdannet befolkning og høye boligpriser. Vi risikerer vel å leve til vi er tusen år!

Kommuneoverlegen observerer et sunt trekk med Kristiansand; levekårsindikatorene tyder på at det ikke finnes «utpregede lavstatusområder» i kommunen.

— Kristiansand er, i større grad enn mange andre bykommuner, mer lik en mosaikk der ulike områder er filtret litt i hverandre. Du finner ikke store områder preget av lav eller høy status, fremholder Haarr.

Sosiale ulikheter og helse

Selv om han mener folkehelsearbeidet må favne bredest mulig, kan det i visse tilfeller rettes spesiell innsats mot enkeltområder. Et eksempel er Tinnheia-prosjektet for en del år siden.

– Du finner ikke store områder preget av lav eller høy status i Kristiansand, sier kommuneoverlege Dagfinn Haarr, her utenfor sitt hjem på Andøya. Foto: Arkivfoto

— I helsetjenestene er det viktig å erkjenne at sosiale ulikheter er en av de viktigste indikatorene på hvordan helsa blir. Dette tas veldig på alvor, men å løse det ligger dels på nasjonalt nivå og dels på lokale forhold som byplanlegging og tilrettelegging av undervisning, sier kommuneoverlegen. På fritiden leder Haarr velforeningen på Ytre Andøya, et strøk preget av eneboliger og barnefamilier med god økonomi.

— Jeg har hatt mange diskusjoner med Kjetil Drangsholt (tidligere kommuneoverlege. journ.anm.) om det å bo i ensartede strøk. Han bor midt i Posebyen, blant liv og død, gamle og unge. Det er jo strålende, det er jeg aldeles enig i, likevel kan man trives veldig godt på Andøya.

Andøya, som tilhører Sjøstrand sone, har en dødsrate på 5,8/6,1.