Dette er er regjeringens viktigste prioriteringer i den økonomiske politikken frem mot valget i 2025, ifølge Vedum:

  • Kraftig styrking av forsvaret.

  • Mer skattelette til vanlige folk og fortsatt styrket velferd.

  • Den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter fjernes helt i 2025. Den ble innført i 2023 til protester fra både LO og NHO. Innslagspunktet ble hevet fra 750 000 til 850 000 kroner i år.

Arbeidsgiveravgift er en skatt arbeidsgivere betaler av lønnen til sine ansatte.

Det ville kostet 8,3 milliarder kroner å fjerne den utskjelte avgiften i 2024. Det kan koste enda mer i 2025. Likevel er ikke den største satsingen i budsjettet, forteller Vedum:

– Det største løftet i høst blir forsvaret. Det blir en stor og tung prioritering. Et nasjonalt løft for å trygge Norge. I tillegg til det vi gjør for kjøpekraften til folk. Og vi kommer til å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften før valget i 2025, sier Vedum.

Høyres finanspolitiske talsperson Tina Bru synes det er gledelig:

– Men jeg tror det nesten ikke før jeg ser det, sier Bru.

Arbeidslivet jubler. NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at det er et «gledelig løfte».

– Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften har rammet bedrifter og arbeidsplasser over hele Norge. Den øker kostnaden ved å ansette folk med høy kompetanse, og våre medlemmer sier den bidrar til høyere priser og dårligere lønnsutvikling på alle nivåer, skriver Almlid i en e-post.

Akademikernes nestleder Morten Wedege sier at avgiften «har vært skadelig for omstillingen av norsk arbeidsliv».

Virkes adm.dir. Bernt Apeland sier at avgiften kom som et tillegg i en «svært presset økonomisk tid for norsk næringsliv».

– Det er håpløst at regjeringen har brukt så lang tid på å innse dette, sier Apeland.

Etter to tøffe år skal vanlige folk nå få merke at lommeboken blir tykkere og regningsbunken mindre.

– Det har vært en periode der folk gradvis har merket at de har fått et litt trangere. I løpet av dette året sier prognosene at folk gradvis vil få det litt bedre. Målet er at 2024 skal bli vendepunktet. Skritt for skritt, sier Vedum.

UnderSamfunnsøkonomenes Valutasemina torsdag åpnet Vedum opp om utfordringene regjeringen sto overfor i februar 2022. Russlands angrep mot Ukraina gjorde at utgiftene i statsbudsjettet for 2023 plutselig hadde økt med 100 milliarder.

– Utgiftsveksten fra februar 2022 til august 2022 har man aldri sett før i Finansdepartementet. Det var en ny, ekstrem og brutal budsjettvirkelighet, sier Vedum.

Fryktet for hjem og jobb

Hullet kunne fylles på flere måter:

  • Velferdskutt som ville gå ut over tjenester til folk

  • Økt oljepengebruk

  • Økte skatter for folk

Alle tre alternativ ble avvist. Løsningen ble en kombinasjon av nye faste og midlertidige skatteøkninger. Hovedsakelig på kraft og oppdrett.

Vedum sier at han i denne perioden fryktet at folk skulle miste hus, hjem og jobb. På toppen var prisstigningen 7,5 prosent. I januar var prisstigningen på 4,8 prosent.

Finansdepartementet anslår at den vil falle til 3,8 prosent i løpet av 2024 og til 2,5 prosent i 2025.

Myndighetene har bestemt at Norges Banks oppgave er å sikre lav og stabil inflasjon nær 2 prosent over tid. Renten er verktøyet. Banken skrev før jul at «det vil være behov for å holde renten oppe en god stund fremover for å få prisveksten ned mot målet».

– Det blir gradvis litt lettere og lysere. Fra en periode med stadige varsler om nye økninger går vi til en periode hvor vi nærmere oss prismålet og hvor Norges Bank kan dempe rentetrykket. Da kan det bli økt kjøpekraft, sier Vedum.

Urolig for ledigheten

– Vanlige folk får økt kjøpekraft i år?

– Ja, det viser anslagene. Det er hverken statsministeren eller jeg som lager regnestykkene. Fagøkonomene mener at i år blir prisveksten lavere enn lønnsveksten. Og så er det partene i arbeidslivet som til syvende og sist avgjør akkurat hva den blir, svarer han.

I kampen mot dyrtid måtte regjeringen ifølge Vedum passe på at den ikke pøste inn så mye penger at det forsterket prispresset.

– Arbeidsledighet er tvillingbroren til inflasjon. Vi var hele tiden urolig for at ledigheten skulle øke. Vi mener det er en skikkelig gift for samfunnet. Nå ser det ut til at vi kan komme ut av denne perioden med en ledighet langt under snittet på 2 000 -tallet, som var på rett over 2,5 prosent.

– Vi kommer oss gjennom denne perioden, hvor folk har kjent på utrygghet og konsumet har gått litt ned, raskere enn mange fryktet. Og uten stor ledighet, sier Vedum.

– Regjeringen har styrt Norge ut av krisen?

– Det er fortsatt bølger rundt oss. Men vi mener at båten ligger tryggere. Det kommer sikkert noen bølger som slår inn, men ikke så hardt at vi velter, sier Vedum.

Mer skattelette

Han lover også at regjeringen vil følge opp med skattelette og andre grep som slår inn i vanlige folks budsjettet.

– Det blir en ny runde på det. I år er skattetrykket 4,5 milliarder kroner lavere enn i fjor. 85 prosent av de yrkesaktive har fått lavere eller lik skatt de siste to årene.

– I hvert eneste budsjett har vi tatt nye grep for å gjøre regningsbunken mindre. Det kommer vi til å gjøre igjen. Slik vi har gjort for eksempel for pendlere, ferger, fly, barnehager og SFO. Der har vi hele tiden tatt grep som letter trykket på lommeboken for folk, slutter finansministeren.