— Jeg var litt i tvil da jeg så utspillene til landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp). Hun omtaler landbruket på en negativ måte, til fordel for industrijordbruket. Men jeg hadde bestemt meg for å satse på sauer og ammekyr. Vi må jo ha mat, sier Stein Føreland Straume (36).
Han hoppet av en sikker jobb i Forsvaret for å bygge ut gården på Straume i Valle til et stort sauebruk med topp moderne sauefjøs på 800 kvadratmeter med plass til 432 vinterfora sauer, samtidig nydyrker han 300 mål slåttemark.
— På grunn av størrelse er jeg vel midt i målgruppa til Listhaug, men det er viktig at man ikke glemmer de små bruka. Vi trenger dem for å opprettholde matproduksjonen og holde kulturlandskapet i hevd. Vi må heller ikke glemme den landbrukskompetanse småbrukerne har. Det er de jeg har lært av, sier Føreland Straume. Nå satser han på et sauefjøs til 5,5 millioner. Det er finansiert med lån på fire millioner og én million i tilskudd fra Innovasjon Norge - pluss en halv million egne penger. Til oppdyrking får han inntil 4500 kroner i tilskudd per mål gjennom Valle kommune.
— Det blir en tøff jobb å sanke mer enn tusen sauer og lam om høsten og være i fjøset døgnet rundt når flere hundre sauer skal lamme?
— Ja, men etter hvert som døtrene vokser til, får vi hjelp av både dem og kona som er politi i Setesdal, sier Stein Føreland Straume.
Ikke så galt i Agder
Gårdsbruk legges ned i hele landet. Antall jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd har sunket med 11,19 prosent på landsbasis fra 2007 til 2013. I Agder-fylkene er tallene henholdsvis 5,10 og 5.41 prosent for Aust-Agder og Vest-Agder. I Aust-Agder har antallet bruk gått ned fra 706 til 670, mens tallene for Vest-Agder er ned fra 1165 til 1102, ifølge Statens Landbruksforvaltning.
Jordbruksarealene har også sunket. Vest-Agder har tapt 4,5 prosent av arealet de siste sju årene, Aust-Agder har mistet 1,30 prosent.
Tredoblet gårsbruket
Sauebøndene Kjell Johnny Lundtveit og kona Marit Taksdal i Bygland har bidratt til at noe av det tapte jordbruksarealet hentes inn igjen. For 12-15 år siden hadde småbruket 40 mål dyrka jord. Nå er det på hele 150 mål etter at de har dyrket opp nytt areal langs Otra. Setesdal regionråd gir inntil 10 prosent av kostnadene til nydyrking i tilskudd, mens Bygland kommune gir 20 prosent. I tillegg leier de ca. 200 mål fra gårdsbruk.
De sender 400 lam til slakt hvert år.
— Sauebøndene får økonomisk uttelling for kvalitet. Vi får 2000 kroner for et topp lam, sier Lundtveit. Tilskudd basert på kvalitet er en viktig stimulans. Han mener at det klages for mye blant mange bønder nå.
Beste okse i landet
— Hardt arbeid og kvalitet lønner seg, mener deltidsbonde Knut Erik Paulsen i Valle. På småbruket han leier på i Valle avler han fram noen av landets beste okser av rasen Hereford.
Hvert år kjøper avlsstasjonen Staur på Stange inn Norges beste avlsdyr.
— I fjor fikk jeg levert en av de 15 oksekalvene de årlig kjøper inn. Den ble kåret som den nest beste i landet, forteller Paulsen.