Ambassadør Stefan Czmur overrakte utmerkelsen til Marek Obuchowicz på vegne av Polens president. Foto: Agnes Repstad
Branislaw Komorowski var fortsatt president da han signerte utmerkelsen 21. juli i fjor. Foto: Lars Hollerud
Uka før Marek Obuchowicz fikk den polske hederen, mottok han Norges Vels medalje for 30 år på Elkem. Fra før hadde han diverse minner om Solidaritet. Foto: Lars Hollerud

KRISTIANSAND: — Ting forandrer seg, konstaterer 64-åringen.

Fædrelandsvennen møtte ham ved kjøkkenbordet hjemme i Kartheia, dagen etter at han var hedersgjest i den polske ambassaden i Oslo.

Der ventet ambassadør Stefan Czmur med en spesiell hilsen fra sitt lands president.

— Jeg mottok en utmerkelse som fritt oversatt betyr Kors, frihet og solidaritet. Det var stort, sier pensjonisten, som kom til Norge og Kristiansand med kone og tre barn som politisk flyktning i 1983.

Ambassadør Stefan Czmur overrakte utmerkelsen til Marek Obuchowicz på vegne av Polens president. Foto: Agnes Repstad

Året etter fikk ingeniøren i betongfag jobb ved Elkem.

Der ble Obuchowicz så lenge at han fikk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

— Jeg fikk den medaljen bare en uke før jeg mottok den polske ordenen. Det har vært litt av en uke, sier han som ble hedret.

Walesa

Så begynner Marek Obuchowicz å fortelle.

Om da han som 19-åring deltok i det første, gryende opprøret mot det daværende kommunistiske regimet.

De sa at vi skulle til en by som het Kristiansand

— Det startet samtidig i Gdansk og Gdynia i 1970. I løpet av den første dagen ble politiet jaget vekk og partiets hovedkvarter stukket i brann. Dagen etter satte myndighetene inn soldater. Mange ble drept. Og den gjenopprettede roen lå bare på overflaten.

Så blar han hukommelsen ti år fram, til 1980.

Branislaw Komorowski var fortsatt president da han signerte utmerkelsen 21. juli i fjor. Foto: Lars Hollerud

— Stigende priser ført til at ulmende misnøye igjen brøt ut i brann. Lech Walesa, som tidligere var oppsagt ved Lenin-verftet i Gdansk, tok seg inn på verftet og ble valgt til streikeleder. I september samme år ble Solidaritet dannet, med Walesa som leder.

Obuchowicz ble selv valgt til lokallagsleder i sitt hjemområde Golub-Dobrzyn, sør for Gdansk. I 1981 var han delegat til det første landsmøtet i Solidaritet.

— Selv om Solidaritet ble godkjent, ble forholdet til myndighetene gradvis så anspent at organisasjonen ble forbudt. 13. september innførte regjeringen unntakstilstand. Dagen etter ble jeg og mange andre arrestert og fengslet, uten lov og dom. De kalte de internering.

Flukt

Marek Obuchowicz, som hadde kone og tre små barn, satt internert i totalt ni måneder.

En tid senere, mens tanken om flukt tok form, fikk han høre at Norge skulle være både vakkert og pent.

— Vi valgte å flykte. Et fryktelig vanskelig valg, etter som det ikke var noen vei tilbake. Vi fikk lov til å dra, men ikke til å komme hjem igjen.

Obuchowicz sier at den norske ambassaden i Warszawa var til uvurderlig hjelp.

Uka før Marek Obuchowicz fikk den polske hederen, mottok han Norges Vels medalje for 30 år på Elkem. Fra før hadde han diverse minner om Solidaritet. Foto: Lars Hollerud

— De sa at vi skulle til en by som het Kristiansand, at en tolk ville møte oss på flyplassen og at lokale myndigheter ville hjelpe oss i gang.

Den polske familien kom til Kristiansand i november i 1983. Samme høst skulle Lech Walesa motta Nobels fredspris. Men polske myndigheter nektet ham å dra.

— Kona, Danuta, reiste i hans sted. Selv reiste jeg til Oslo og overrakte henne en stor bukett fra polakker i Kristiansand.

Sier Marek Obuchowicz, som legger til at Solidaritet igjen ble legalisert i 1989 og at kommunistpartiet forsvant fra parlamentet etter valget sist høst.