— Vi sitter mellom barken og veden. Vi må forholde oss til nye regler fra myndighetene, men det er eierne våre som får kjenne konsekvensene av dette, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør i Returkraft.

Fra nyttår kan det bli slutt på at de får ta imot næringsavfall, noe som har gitt Returkraft inntekter på 30 - 35 millioner i året. Bakgrunnen er nye regler.

Konsekvenser

I et brev som blant andre Kristiansand kommune har fått, kommer Returkraft med kraftige advarsler om hva som kan bli konsekvensene:

• Dersom Returkraft ikke lenger kan ta imot næringsavfall, har de ikke nok brensel til helårsbedrift. Anlegget vil da bli stengt fra mai til september og søppelet må mellomlagres. Resten av året må de kjøre med redusert kapasitet.

• I tillegg vil renovasjonsgebyret øke for å kompensere for tapte inntekter. For en gjennomsnitts husstand i Kristiansand vil det dreie seg om mellom 300 og 400 kroner i året.

Alternativet til dette er at man driver med underskudd og ber eierkommunene i Agder dekke dette. For Kristiansand vil det utgjøre 16 millioner i året ifølge tidligere utregninger. Returkraft mener det er lite realistisk.

Til Sverige

Kristiansand og en rekke kommuner i Agder eier Returkraft indirekte gjennom sine renovasjonsselskaper. Varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF), sier at de har innkalt til eiermøte i september for å diskutere den alvorlige situasjonen.

— Vi kan komme til å ta kontakt med miljøvernminister Tine Sundtoft, men nå er vi først nødt til å samordne oss, sier han.

Sundtoft kan fortsatt hindre at de nye reglene blir innført. Et av de tyngste argumentene er at om ikke Returkraft kan ta imot næringsavfall, kan alternativet bli å sende det til Sverige.

— Det er sørgelig hvis vi ender opp med en situasjon der 40.000 - 50.000 tonn avfall skal gå fra Agder til Sverige og vi har ledig kapasitet her, sier Døvik.

Konkurranseregler

Avfallsselskap over hele landet har i flere omganger protestert mot de nye reglene, som er foreslått innført for å unngå at selskap som Returkraft bryter EUs regler om fri konkurranse (se fakta).

— Miljødirektoratet vet nok hva som er konsekvensen av deres forslag. De mener de ikke kan gjøre noe siden de har fått pålegg fra Brussel. Vi mener de har et større handlingsrom enn de benytter seg av, sier Døvik.

Fædrelandsvennen var mandag i kontakt med Miljødirektoratet som ga sine svar på e-post. Her skriver de at formålet med forskriften er at innbyggerne ikke skal betale mer enn det koster å håndtere avfallet.

«Dersom kommunen i tillegg håndterer næringsavfall, vil det være krav om separate regnskap, og kostnader knyttet til næringsavfallet kan ikke dekkes over avfallsgebyret til husholdningene.» står det i e-posten fra fungerende seksjonssjef Elisabeth Møyland.

De er klar over at forslaget får konsekvenser:

«Det fremkommer imidlertid av flere høringsinnspill at forskriften kan få store praktiske konsekvenser for noen eksisterende behandlingsanlegg og deres eierkommuner.» skriver Møyland.

- En feilinvestering

Norsk Industri er fornøyd med nye regler og mener at anlegg som Returkraft lar innbyggerne sponse lave priser på næringsavfall.

— Vi representerer bedrifter som er interessert i det samme avfallet som Returkraft. Returkraft har tatt høy pris fra abonnentene og dermed kan de skru ned prisene på næringsavfallet, sier Gunnar Grini, bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri.

Han mener Returkraft fortsatt kan ta imot næringsavfall, men at de ikke kan la innbyggerne dekke det de mener er en uforholdsmessig andel av kostnadene.

Da må altså Returkraft skru opp prisene på næringsavfall, noe som altså fører til at de ikke lenger får slikt avfall.

— Det er mulig, men det skyldes i så fall at det er bygd for stort. Returkraft er en massiv feilinvestering. Disse reglene bidrar til at det ikke lenger er like lett å fortsette med denne type feilinvesteringer.