— Det er veldig spennende å se så store forskjeller over såpass korte avstander, sier Randi Skjelanger, ansvarlig for nedbørsmålerne i kommunen og planlegger i vann- og avløpsavdelingen.
I 2010 hadde Kristiansand et pilotprosjekt hvor det viste seg å være betydelig lokal variasjon i nedbørsmengden i kommunen. Dette vises også i statistikken for 2013. ## Værsyke måker
Skjelanger tar Fædrelandsvennen med på taket til Tollbodgata 22. Her står værstasjonen som ble satt opp i 2005, og som i fjor målte minst nedbør i kommunen.
— Det er så fint her oppe. Men om våren det første året vi hadde værstasjonen her, da slet jeg veldig. Måkene hadde reir, så de angrep meg jo, sier Skjelanger.
Meteorologisk institutt får inn tall fra sju nedbørstasjoner i kommunen. Variasjonene er store, tross relativt korte avstander.
Høyden avgjør
Det er drøyt ti kilometer fra måleren i Tollbodgata 22 til Mestad på Mosby, som måler mest nedbør i Kristiansand. I fjor skilte de 672,2 mm, som kan regnes om til 6,72 meter med snø.
— Vannmengden i snø varierer, men det er vanlig å omregne én millimeter nedbør til én centimeter med snø, forklarer Stein Kristiansen, førstekonsulent i klimatjenestene ved Meteorologisk institutt.
Kristiansen behandler og lager statistikker fra all værdata som kommer inn fra hele Norge. Han er ikke overrasket over de store variasjonene i Kristiansand.
— Hovedprinsippet er at nedbør øker med høyden. Når lufta blir løftet opp blir den avkjølt. Den vil til slutt nå et punkt hvor den blir mettet og må gi fra seg nedbør. Mestad er det høyestliggende området og har derfor mest nedbør, sier Kristiansen.
Følger terrenget
Statistikken viser også at det ikke alltid er så enkelt. Holdalsnuten på 124 meter over havet har mindre nedbør enn brannstasjonen som er ni meter over havet. Også Sømskleiva har relativt mye nedbør i forhold til høyden.
— Du har også lokaleffekter hvor lufta og nedbør styres av variasjoner i terrenget. Når lufta møter høyder, presses den opp, blir kjølig og gir fra seg nedbør. Er det åpent, synker lufta, blir varmet opp og blir tør igjen. Slike effekter kan man sikkert også se i Kristiansand, uten at jeg kjenner terrenget der så godt, sier han.
Meteorologisk institutt bruker nedbørsdataene i samarbeid med kommunene i landet, blant annet Kristiansand, i planlegging rundt drenering av vannmengder. Framtidsscenarioet er at det blir mer intens nedbør, noe som vil føre til mer ras og flom. I 2012 satt kommunen ut flere nye nedbørsmålere for å få en bedre oversikt over slik nedbør.
Spesielt interessert
— Vi er veldig interessert i avløpsnettet i forhold til nedbørsmålerne. Det er ofte i den sammenheng vi bruker dem, sier Randi Skjelanger.
Fra topplokket på sentrum kan hun skue utover byen. Men Skjelanger er mest interessert om værstasjonen fungerer som den skal.
— Om jeg er en væridiot? Jeg er kanskje litt ekstra interessert, sier hun lattermildt.