Han reagerer på saken i God Helg lørdag, hvor ekteparet Margaret og Helle Knutson Aase forteller om sitt møte med Greipstad kirke. De ønsket en forbønn i kirkerommet, foran venner og familie. Det ble de nektet.

— Det gis et inntrykk av at dette er veldig vanskelig å få til, men det er det ikke. Og det er uverdig at praksisen er vilkårlig, og avhengig av hvilken prest du tilfeldigvis treffer på. Det er en uryddig situasjon i møtet med mennesker, sier han til Fædrelandsvennen.

Thore Wiig Andersen er kapellan i Øyestad sokn, og tidligere leder av SV i Aust-Agder. Han delte og kommenterte God Helg-saken umiddelbart på Facebook.

«Den uverdige situasjonen fortsetter etter kirkemøtet også angående forbønn, der alt avhenger av hvilken prest de enkelte par møter og det enkelte menighetsrådets holdning til bruk av kirken. Bare trist å lese og gir kirken et stort omdømmetap. Vi er heldigvis noen prester på Sørlandet som ønsker dette. Blir en sint over dette har jeg en klar oppfordring: Bruk stemmerett ved neste kirkevalg og bli med å påvirke. Det nytter ikke å syte i ettertid, hvis stemmerett ikke er brukt.»

Vil ha likhet

Til Fædrelandsvennen utdyper han:

— Vi må forholde oss til vedtak i Kirkemøtet. Men her er det snakk om forbønn, og det bør være mulig så lenge menighetsrådet ønsker det.

— Det kan ikke være slik at praksis i et bispedømme er annerledes enn i et annet, og at par henvises fra menighet til menighet på grunn av lokale prester, sier han.

Praksis

I mai fjernet Bispemøtet begrensningen om at seremonien ikke skal være vigselslignende. Dermed blir praksis stående som følgende: «Forbønn for personer som har inngått likekjønnet ekteskap kan skje på grunnlag av den enkelte prests pastorale skjønn og ansvar.»

Thore Wiig Andersen er også klar på at han ikke vil tvinge prester til å gi forbønn.

— Ingen kan tvinge en prest til å gjøre noe mot sin overbevisning. Men man må møte folk på en ryddig måte. Man må ha gode rammer for dette.

- Hvordan skal dette gjøres i praksis?

— Man må ha ryddighet, for eksempel med at par kan sluses forbi de prestene som ikke ønsker dette. Man må kunne henvende seg til en kirke, og henvises på en god og ryddig måte til en prest som ønsker å gi forbønn. Og dermed slippe å gå kanossagang, sier han, og fortsetter:- Vi må være åpne for at prester kan reservere seg. Men det er et paradoks at det er ulikt i Oslo og i Agder, på grunn av andre holdninger i bispedømmet. Sørlendinger må møtes likt som par gjør i Oslo, sier han.

- Og dette går sterkt utover kirkas omdømme?

— Vi så en historisk utmelding etter Kirkemøtet sist, og jeg og mange har jobbet hardt for å holde på folk i kirken siden.