— Jeg mener faktisk at to forhold er mer sentrale enn noe annet i livet. På den ene siden - den gode samtalen På den andre siden - ikke høre på noen andre
- Er ikke det en motsetning?
— Nei. I årevis hørte jeg på Santalmisjonen som ville sende meg som misjonær til Sør-Amerika. Jeg tok Fjellhaug misjonsskole, jeg dro til Bergen for å ta mellomfag i kristendom og jeg tok historie og sosialantropologi. Da jeg endelig var ferdig, hadde misjonen glemt meg. Det var da jeg gjorde oppdagelsen. Jeg hadde hørt på andre i årevis. Nå ville jeg høre på meg selv, følge mine drømmer.
- Hjalp det?
— Om det gjorde. Jeg dro til Alaska. Jeg tok hyre på en båt og drev krabbefiske i ishavet i månedsvis. Etterpå dro jeg inn i Alaskas skoger for å oppleve noe. Jeg hadde bjørn i hælene, jeg fisket laks på 18 kilo og fant meg selv. Jeg dro rundt i månedsvis. Ei natt bodde jeg på hotell, ellers overnattet jeg hos folk jeg traff. Jeg møtte en fantastisk gjestfrihet i Alaska. Der har vi noe å lære.
- Du har vært i 62 land?
— Livet handler om den gode opplevelsen i møte med andre mennesker. Først må du finne deg selv, så kan du møte andre. Da skjer mye moro og godt. Det er ikke dumt å ha det greit med Vårherre heller, han er forresten mye romsligere enn vi tror. Jeg er fantastisk lykkelig, nesten så jeg får dårlig samvittighet. Jeg nyter alle godene vi i Norge har, men jeg unngår å bli en del av jaget og malstrømmen.
- Forklar?
— Det er sønnelig å se folk kave etter mer når de har alt. På Cuba satt foreldre i hver sin gyngestol. Huset hadde ikke vegger. De var lut fattige. Jeg har sjelden sett mer glede og latter. Det er mye bedre å være rik enn fattig, selvsagt. Men kanskje ikke hvis vi ofrer oss selv for å oppnå rikdom. Da mister vi mer enn vi får.
- Forklar enda mer?
— Jeg elsker Vennesla. Vi er uhøytidelige. Som ungkar er jeg likevel glad for å bo i byen med mangfoldet der. Kanskje venndølene går litt mye i hælene på hverandre og skuler litt for mye på de som stikker seg ut. Generelt har nok rikdommen gjort oss litt livsfjerne og isolerte. Vi marsjerer på samlebånd, når vi burde stoppe, lukte, smake og nyte. Kanskje vi trenger en økonomisk krise for å få tilbake samhold og fellesskap. Rett og slett: Den gode samtalen.
- Den får du som drosjeeier?
— Helt fantastisk jobb. Jeg treffer flotte mennesker, og jeg kan parkere og overlate til leiesjåføren når jeg vil ha litt fri eller en tur til utlandet. Frihet kan ikke overvurderes.
- Humor er viktig?
— Jeg mista lappen, og trengte penger. Det ble til tre vitsebøker: «Gledessprederen», heter de. Jeg tjente greit på dem. Vitser fra Setesdal, Vennesla og Kristiansand. To CD-er er det også blitt. Den gode vits bør jo høres. Så jeg er forfatter og drosjeeier. Vi har så uendelig mange talenter og evner vi mennesker. Derfor må vi finne vår egen vei, ikke kopiere andre. Følg drømmen! Det gjorde jeg med vitsebøkene. Livet er ikke en marsj, det er mange småturer her og der.
- Som på heia i Setesdal?
— Ikke sant! Vi har det så godt i denne dalen og langs denne elva vår, at det nesten ikke er til å tro. Vi bør samtale om akkurat det mye oftere.
PS: Vi kommer tilbake med nye Praten ved ujevne mellomrom. Følg med, og tips gjerne om folk dere synes vi bør ta en prat med.