Skjenking I: Fevennen har to dager på rad omtalt skjenkepolitikken i Kristiansand. I torsdagsnummeret refereres salgsstatistikken. Dessverre har det oppstått kommafeil i salgstallene for Vinmonopolet, butikkene og skjenkestedene slik at de er blitt 1000 ganger for store. Det er heldigvis ikke riktig at butikkene solgte 3199 millioner liter øl. Det ville i så fall blitt 41.000 liter pr innbygger eller 112 liter pr dag til store og små.Det alvorlige er at alkoholforbruket og misbruket øker både i Kristiansand og i Norge for øvrig. Det bør gi grunn til bekymring fordi misbruk uten tvil har både helsemessige og sosiale skadevirkninger. Virkemidlene for å oppnå den reduksjonen som de fleste må være enige om, er imidlertid diskutable.Det hevdes med stor tyngde at økt tilgjengelighet gir økt forbruk. Hvis en godtar dette som utgangspunkt, vil det være naturlig å se nærmere på i hvilke kanaler alkoholen flyter. Av statistikken som er gjengitt i avisen, fremgår det at butikkene selger 73 % av ølet, Vinmonopolet selger 90 % av vin/brennevin, mens restaurantene selger bare 10 % av vin/brennevin og 26 % av ølet. Det er neppe grunn til å tro at en avkorting på en time i skjenketiden for øl/vin og tre timer for brennevin vil ha merkbar innflytelse på totalforbruket og i enda mindre grad på misbruket.Skjenkepolitikken har antakelig størst verdi som et symbol på samfunnets aksept eller ikke-aksept for alkohol. Forutsatt at skjenkestedene håndhever forbudet mot overskjenking og ikke konkurrerer om å selge mest mulig, tror jeg at de fleste restaurantgjestene er en gruppe som har et moderat og kultivert alkoholforbruk, og at de respektable skjenkestedene representerer en alkoholkultur som bør etterstrebes. Personlig tror jeg derfor at det ville vært en fordel om en større andel av alkoholforbruket skjedde i restaurantene.Imidlertid er det et faktum at det oppstår en del vold og uro når feststemte restaurantgjester slippes ut på gatene ved stengetid. En del av problemet skyldes at enkelte skjenkesteder har en for lemfeldig praksis med hensyn til overskjenking, og en del skyldes at berusede urokråker tiltrekkes fra andre steder. Et botemiddel mot dette kan være at reglene for overskjenking innskjerpes, at ikke alle utesteder stenger samtidig (antakelig vil ingen være de som stenger tidlig), og at politi og andre ordensvakter er til stede for å dempe gemyttene. Men så tilbake til hovedspørsmålet, nemlig å få redusert misbruket. Det kan høres håpløst ut, men jeg tror man må starte med å lete etter årsakene til at et akseptabelt og rimelig ufarlig forbruk vipper over og blir misbruk. For det er misbruket man skal til livs. Det må nemlig ikke glemmes at et rimelig forbruk kan ha like mange positive som negative sider. Det er holdningene til hvordan alkohol bør brukes som er det avgjørende for hvordan bruken blir. Holdningene får man hjemmefra, fra barnehage, skole, idrettslag, kamerater. Det er en lang og tung vei å gå. Store og opphissede diskusjoner om skjenketider og antall skjenkesteder blir som en storm i vannglass. De avgjørende slag må utkjempes på andre arenaer. Svein Simonsen Kristiansand