SØGNE: — Dette er så skrekkelig. Det er ikke til å tro. Jeg sto på kjøkkenet, og hørte et hyl så grusomt som jeg aldri i mitt liv har hørt, forteller Astrid Ekaas.

Hylet var fra mannen Eivind (80), som lå og hvilte middag.

200 meter unna familiens hytte på Åloneset i Søgne har en entreprenør de siste dagene sprengt ut to hyttetomter.

Tirsdag ettermiddag gikk alt galt - men det kunne gått verre.

Eivind ligger fortsatt svært medtatt på sykehus i Kristiansand, full av blåmerker på bein og hofte, og med en masse sting under føttene etter den mildt sagt smertefulle opplevelsen.

HVILTE MIDDAG.

I sprengningsulykken ble stein slynget på takene til flere hytter og sjøboder, men bare ett sted var det folk til stede. Inn vinduet deres smalt en skur bestående av minst 15-20 små og store stein - den største de fant på gulvet veide fem kilo.

Eivind lå og sov middag ved 15-tiden, mens Astrid sto og tilberedte fisk bak kjøkkenvinduet, bare én meter fra soveromsvinduet som ble truffet. - Hadde steinskuren gått inn kjøkkenvinduet ville ikke min mor overlevd. Og hadde pappa ligget annerledes, ville det blitt fatalt, konstaterer datteren deres, Irene Ekaas (53).

De legger lattermildt til at det var nummeret før det ble sprengt torsk til middag.

Eivind lå med hodet inn mot vindusveggen, og kroppen lå vendt inn mot langveggen. Det ble trolig hans redning.

— Vi er kristelige begge to. Guds hånd har reddet oss, vi må bare takke at vi kom levende fra det, mener Astrid.

Det tok tre kvarter fra 79-åringen, som er avhengig av krykker, hadde fått lagt den sterkt blødende ektemannen i sofaen, til hun fikk tilkalt hjelp fra broren i nabohytta. Deretter kom ambulansen.

Entreprenøren ante ingenting, og hadde pakket sakene for dagen.

BARE UHELL.

På bordet i stua står en blomsterhilsen fra naboene som reiser de to hyttene: «Vi beklager uhellet i går og ønsker god bedring.»

Familien Ekaas bærer ikke nag til entreprenøren, og naboskapet er ikke påført en skramme.

— Dette er ting som kan skje. Jeg synes bare synd på dem, det er forferdelig å oppleve noe sånt for en skytebas, mener Astrid.

Både Eivind og datteren drev med utsprengning i området for 20-30 år siden, Irene har attpåtil tatt sertifikat. Den erfarne skytebasen er enig med moren.

— Entreprenøren forklarte at de hadde dekket til. Man kan aldri gardere seg mot råttent sprekkefjell i grunnen, mener hun.

Selv ikke etter ulykken har det aldrende ekteparet vurdert å flykte tilbake til leiligheten på Egshaugen i Kristiansand, der de bor i de mørke månedene.

— De skjøt mange runder i går også, men det tar vi med ro. Dette skjer ikke to ganger, sier Irene.