KRISTIANSAND: Lagmannen Torgeir Lilleland gikk i rettsbelæringen av juryen i Agder lagmannsrett i formiddag langt i å si at 31-åringen handlet bevisst og målrettet da han skjøt de to skuddene inn i bilen på Flatebygd 12. mai i fjor.

— Det er flere beviser i saken som viser at han handlet bevisst da han skjøt. Selv om han ikke husker noe selv på grunn av beruselse, var han i stand til å tenke. Han har hentet våpenet og ladd det. Han må ha visst at det var minst to personer i bilen som kom inn på tunet. Han avfyrte skuddene, men skjønte like etter at han kjente de som var i bilen. Han sa ”ingen sure miner, ingen sure miner” til de som var i bilen. Han løp omkring 150 meter videre og avfyrte skuddene mot den andre bilen. Derfra løp han videre og kastet fra seg våpenet. Lensmannen som pågrep ham noe seinere, sa at han var lettere påvirket og svarte greit for seg. Undersøkelse hos legen fem timer etter sa at han var lett påvirket, sa lagmann Torgeir Lilleland.

Det juryen i lagmannsretten nå skal ta stilling til, er om 31-åringen fra Kristiansand hadde kontroll da han skjøt eller at det var tilfeldig at ingen ble truffet. De skal også ta stilling til om skuddene fra kaliber 22-pistolen med blykuler kunne vært dødelige om de hadde truffet.

Aktor, statsadvokat Jostein Johannessen, sa i sin prosedyre at 31-åringen skjøt i blinde og at han ikke kunne se de som var i bilen.

— Det var et lykketreff at kvinnen var på vei ut av bilen da de to skuddene falt, sa Johannessen.

Hans forsvarer, Anita C. Jarvoll Hekneby, var uenig.

— Ville han truffet noen, kunne han siktet rett på og fyrt av. Han satte skuddene mellom de to som var i bilen, og det var det beste stedet å skyte når han først skjøt inn i bilen. Da døren på passasjersiden gikk opp og personen beveget seg ut, ble tiltalte ekstra redd fordi han fryktet at det var de fra den andre bilen som kom tilbake for å hevne seg. Derfor skjøt han for å skremme, sa Hekneby.

Juryen skal nå ta stilling til om 31-åringen handlet med forsett. Det er avgjørende for om han blir dømt for drapsforøk eller ikke. Det er tre grader av forsett:

  • Hensiktsforsett: Han hadde til hensikt å treffe til noen og hadde til hensikt å drepe noen.

  • Sannsynlighetsforsett: Det fremstod som mest sannsynlig (over 50 prosent) at han ville treffe noen og at vedkommende ville dø som følge av det.

  • Eventuelt forsett: Han holdt det som en mulighet (under 50 prosent) at noen ville dø som følge av skuddene, men bestemte seg bevisst for å skyte selv om noen kunne bli drept.

­ Handlingen var forsettlig. Han bestemte seg bevisst for å skyte, og tok med på kjøpet om noen eventuelt ble drept, sa aktor i sin prosedyre. Han mente at alle tre gradene av forsett var aktuelle i denne saken.

Forsvareren var av den motsatte oppfatning:

— De to første er utelukket. For at han skal dømmes etter det tredje alternativet, må retten komme til at han har tenkt ”her kan jeg komme til å drepe, og det er greit, men jeg skyter likevel.” Er det tvil om han har foretatt den vurderingen, kan dere ikke svare ja på at dette er et drapsforsøk, sa Jarvoll Hekneby til juryen.

Skyldspørsmålet avgjøres i løpet av dagen.