LILLESAND: 80 millioner av disse investeringene vil ligge på vannforsyningsfronten og 139 millioner på avløp. Sanering av gamle ledninger og anlegg vil komme på hele 141 millioner, altså 64 prosent av den totale investeringen.

I handlingsplanen heter det at kommunen i fremtiden vil stå foran store utfordringer i forhold til etablering av nye boliger og næringsarealer. Dette vil gi behov for store investeringer i ny infrastruktur i vann— og avløpssektoren.

Utbyggingsavtaler

Utbyggingen må finansieres over vann- og avløpsgebyrene pluss tilskudd fra utbyggere gjennom utbyggingsavtaler. Og ettersom mye vil gjelde etablering av nye næringer, kan det være aktuelt å se på muligheter for at bedriftene dekker en større andel av de faste gebyrene enn de gjør i dag.

Da saken var oppe i Lillesands bystyre onsdag, uttrykte Tor Olav Tønnessen (Pp) bekymring for økningene i avgiftene som det første året ville være nesten fire ganger økningen i eldres pensjoner. Han foreslo å sette ned farten i utbyggingen og la den gå over fem og ikke fire år, men fikk bare to stemmer for dette. Ordfører Arne Thomassen (H) sa han delte bekymringene, men påpekte at man i Lillesand hadde to bydeler og at man måtte forsyne Høvåg med vann på lik linje med resten av kommunen. Og han sa det var et gunstig tidspunkt for investeringer i bygg og anlegg.

Kan få store konsekvenser

Kommunens prosjektansvarlige, Roger Edvardsen, skriver at de investeringene som er prioritert, er knyttet opp til arealplaner og utbyggingsavtaler som alt er vedtatt. Dersom kommunen ikke gjennomfører de tiltakene som er foreslått, kan dette få store økonomiske konsekvenser for private utbyggere. Særlig viser han til byggingen av et høydebasseng i Høvåg, næringsetableringer på Kjerlingland og Brønningsmyr, Gaupemyr og Tingsaker senter pluss nye boligområder på blant annet Dovre, Bergstø, Stykkene, Solkollen, Luntevika, Fossbekk brygge, Lofthus og Reise.

Edvardsen peker på at det er viktig å sette fokus på sanering av gammelt ledningsnett for å forebygge brudd på ledninger, redusere tallet på vannlekkasjer og forhindre overløp og lekkasjer fra kloakknettet. Sanering av det gamle ledningsnettet har betydning i forhold til fortetting i dagens boligområder, ettersom de gamle ledningene har for liten kapasitet.

Vann-nettet

7800 av kommunens vel 10.000 innbyggere er i dag tilknyttet det kommunale vann-nettet. 81 prosent av de 148 kilometerne med kommunale vannledninger er av plast, mens sju prosent er i grått støpejern med dårlig kvalitet. Lekkasjene i vannettet er stort — og var større. I 1992 var lekkasjene på 50 prosent, i 2006 var de kommet ned i 23. Det er 88 kilometer avløpsledninger, og rundt tre kilometer leder både overvann og spillvann. Når det regner mye, kan en blanding av regnvann og kloakk gå ut i bekker.

Av prosjekter kan nevnes høydebasseng på Hæstadveden og ledninger fra Sekkebekksletta til Kerlingland og videre til Fjeldal.