— Det er min plikt å hjelpe andre som er i den situasjonen jeg var i. Jeg vil bruke alt jeg har lært til å hjelpe andre som mobbes. Gjerne sammen med mamma, ta utdannelse og bli sosionom som henne, sier Robert Liland og tar et takknemmelig godt grep rundt moren Ann Kristin Liland i sofaen hjemme i Søgne.

ENDELIG FERDIG: Robert Liland kommer hjem til mamma Ann Kristin Liland i Søgne. Her gratulerer de hverandre. Nå kan de legge mobbesaken fra 2003-2005 bak seg, og se fremover. Foto: Tore-André Baardsen

— Vi har lett etter andre som kunne gi oss råd. Men fant ingen. Selv om det er mellom 40.000 og 60.000 som mobbes årlig. Vi har vært overrasket over hvorfor det ikke er noen som har vært ute og sagt noe om dette før, sier Robert Liland.Det er en person familien vil takke.

— Han som alene kjørte sin mobbesak mot Kristiansand kommune inn for høyesterett og vant. Uten ham hadde vi ikke klart det. Vi vet ikke hvem han er, men vi skulle gjerne ha invitert ham ut på middag.

Vant over maskinene

Robert Liland har ikke jobb, men blitt sagt opp to ganger. Han har ikke utdannelse. Og går til behandling for post traumatisk stressyndrom.

Men nå har han vunnet. 650.000 kroner i mèn-erstatning og inntektstap kommer inn på kontoen. Mandag var han visning. Han er klar til å kjøpe hus til seg, sin forlovede og deres datter på to år. Og fredag blir han intervjuet på Dagsrevyen om saken sin.

— Vi fikk telefon fra en i formannskapet om at vi hadde vunnet. Det var helt nydelig. Jeg brølte i bilen. Endelig er vi ferdig. Endelig kan jeg senke skuldrene. Nå kan jeg starte livet på ordentlig. Jeg har levd fra dag til dag i ti år. Jeg har ikke turt annet. Nå kan jeg endelig se framover. Vi har gode politikere i Søgne: Dette var menneskene som vant over maskinene, gliser Robert Liland og sikter til byråkratene som ville kverne saken videre.

— Jeg har endelig fått min frihet, og blitt kvitt blyloddet, sier han.

— Hvis du skal gi andre et råd om mobbing?

— Ta barna på alvor. Hør etter hva de sier. Mest sannsynlig er situasjonen enda verre enn hva de faktisk forteller, sier han.

Grep inn

ANKER IKKE: Ordfører Åse R. Severinsen og formannskapet i Søgne besluttet mandag å ikke anke dommen de tapte mot Robert Liland. Foto: Tore-André Baardsen

Bak lukkede dører onsdag ettermiddag grep politikerne i formannskapet Søgne kommune inn overfor byråkratene, trosset det klare rådet fra advokat Gro Hamre og la mobbesaken død. Et enstemmig formannskap ga beskjed om at mobbesaken kommunen tapte i tingretten ikke skal ankes.— Avgjørelsen var enstemmig, sier Ordfører Åse R. Severinsen.

— Men det var ingen lett sak. Avgjørelsen var ikke opplagt, sier hun.

— Spilte hensynet til mobbeofferet inn?

— Selvsagt. Det vil det gjøre i en slik sak, sier ordføreren.

Maktkamp

Da dommen i tingretten falt i februar jublet hele familien over seieren.

— Men vi ønsket ingen ny runde i retten. Vi hadde blitt gal av et halvt år ekstra med venting, nye uredninger og så videre. Derfor tok vi kontakt med alle politikerne i kommunen og sendte dem dommen på e-post for å komme administrasjonen i forkjøpet, forteller moren Ann Kristin Liland.

For å klare dette ble det avgjørende for familien at deres støttespillere i politikken fikk saken ut av administrasjonen og inn på politikernes bord.

— Dere har tro på systemet etter denne kampen?

— Ja, politikerne krevde saken til behandling, sier moren.

— Det ble en ren maktkamp dette?

— Ja. Men vi må tåle belastningen uansett. Den får ikke administrasjonen i kommunen, sier Ann Kristin Liland som sender en stor takk til lærer og Venstre-politiker Arild Berg og den uavhengige representanten Jack Andersen.

Milliongjeld

— Jeg skjønner godt at det er få som orker å ta opp mobbe-saker for retten, sier hun.

— Vi har hatt saksomkostninger på 195.000. Hadde vi tapt måtte vi betalt ytterligere 200.000 som var kommunens kostnader. Og 57.000 for en sakkyndig rapport. Og det er etter første runde. Vi var forberedt på å sitte igjen med en gjeld på 1 million kroner. Det måtte vi kalkulere med. Så kan man si: Hvorfor ikke heller bare gi Robert én million og vært ferdig med saken. Men det var ikke pengene som var det viktige. Men å få slått fast at Robert ble behandlet feil, sier moren.