Hva er du egentlig livredd for? — Det er livsfarlig å sette seg til hjemme i stua når man har kommet opp i min alder. Jeg kjenner mange som har gjort det, og det går fort gal vei. Jeg er livredd for å gå i den samme fella. Selv om jeg har garasje til bilen, velger jeg å ha bilen på parkometer utenfor kjøpesenteret i Mandal. Jeg har betalt fram til klokka åtte hver morgen. Sånn sett er jeg nødt til å hente bilen tidlig om morgenen.
Arbeidslivet til Backstrøm har mildt sagt vært variert. Hvordan vil du beskrive karrieren? - Jeg har startet og drevet en rekke ting i løpet av livet. Blant annet Ime Nærkjøp, Mones Vertshus, Tregde feriesenter og flere gatekjøkken i Mandal. Jeg drev utestedet Sjøboden i 20 år før jeg utdannet meg til kystskipper da jeg var 50 år. Jeg var også kaptein på redningsskøyta i 7-8 år.
Hektisk hverdag? - Jeg er en rastløs person. Det gøyeste som finnes er å bygge opp ting fra bunnen av. Jeg har prøvd å samarbeide med andre men det har gått galt, men jeg får ofte høre at jeg er sta og egenrådig. Det best for meg å gjøre ting alene, for da slipper jeg å ta hensyn til andre. Jeg og kona reiser også mye. Vi er kun hjemme i Mandal rundt 100 dager i året, resten av tiden er vi på farten.
Hvor er Mandal på vei? - Det nye kjøpesenteret (Amfi) vil bli et vendepunkt for Mandal. Jeg gleder meg stort til det er på plass. Da vil vi få en sunn konkurransesituasjon i byen, som vil gjøre sentrumsbutikkene bedre.
Vi treffer eiendomsutvikleren relativt tidlig på morgenen. Hvor godt oppdatert er du på det som skjer? - Jeg er en hai på nyheter. Bare i dag har jeg sjekket nettavisene flere ganger og Hegnar fem ganger. Jeg har kuttet ut papir og leser kun digitalt, og bestemte meg for over 20 år siden at jeg ville være med på den teknologiske bølgen. Når vi drar til hytta i Åseral må jeg minst ha en stopp på veien for å sjekke om det har skjedd noe nytt. Faktisk kan det bli litt plagsomt.
Livet har ikke alltid pekt oppover for Backstrøm. I fortiden mistet han to sønner, Thomas i krybbedøden og Geir (18) i trafikkulykke. Hvordan takler man en slik tragedie? - Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på det som har skjedd. I snart 30 år har jeg besøkt sønnen min (Thomas) på kirkegården, og jeg tenker at det ikke er slik livet burde være. Siden omkom Geir i trafikkulykke, mens Espen mistet beinet i en motorsykkelulykke. Det var vanskelig å takle. Jeg kom meg raskt tilbake på jobb, selv om folk rundt meg så at ikke ting var i orden. Livet måtte gå videre, og støtten fra familien hjalp meg.