LYNGDAL: — Vi skulle ut og lete etter to tyske fiskere som vi ikke fikk kontakt med, sier Bastian Behte mens han sitter på benken utenfor Korshamn rorbuer og ser ut over sjøen som har krevd nok et menneskeliv.
Godt kjent
Søket kan bli utsatt til mandag
Fredag kveld ble det slått alarm da to tyskere som hadde leid en båt ikke kom tilbake til Korshamn rorbuer. Redningsskøyta ble varslet og en lokal fisker meldte seg til tjeneste. Bastian og stefaren, som driver Korshamn rorbuer sammen med resten av familien, ble med fiskeren ut for å lete etter de to som var savnet.
— Fiskeren er svært godt kjent i området. Vi la først kursen østover mot Lindesnes. Vi så ingenting. Deretter begynte vi å søke vestover mot Farsund.
Underveis ble fiskebåten kalt opp av redningsskøyta "Ægir". Mannskapet om bord hadde observert en båt utenfor Farsund. Like etterpå ble det klart at de to savnede tyskerne var om bord.
— Redningsskøyta gav beskjed over radioen om at de to var plukket opp og at vi kunne returnere til Korshamn. Fiskeren ville likevel til Farsund og hente de to og båten, sier Behte.
Smalt på grunn
Etter å ha snakket enda mer med redningsskøyta, bestemte fiskeren seg for å vende nesa hjem mot Korshamn igjen. 24-åringen som var med på båten anslår at klokka på det tidspunktet hadde rukket å runde 22.00. I mørket på vei hjem tok rutineturen en katastrofal vending.
— Jeg kikket ut på venstresiden av båten og så plutselig en stein. Like etterpå smalt det, sier 24-åringen.
Fiskebåten hadde gått på grunn.
— Kapteinen forsøkte å bakke av grunnen, men da han skulle manøvrere smalt han på en ny stein. Det samme skjedde da båten skulle bakke igjen, sier Behte.
Sank fort
Umiddelbart etter at båten hadde gått på skjær ringte fiskeren til redningsskøyta for å oppgi posisjonen sin. Deretter så han til propellen.
— Etter at vi kom oss vekk fra skjæret satte han kursen sørover. Det virket som om vi hadde mistet styringen på båten. Jeg så det kom masse vann inn i båten. Jeg sa fra til stefaren min om at vi måtte gi beskjed til fiskeren om dette, sier Behte.
Båten sank stadig dypere i sjøen. De tre om bord skjønte at de hadde dårlig tid. Stefaren ringte til sin kone på land og fortale at de var i ferd med å forlise. 24-åringen ba han om legge på telefonen. Han mente de ikke hadde tid til å snakke.
— Vi stod i vann til livet. Båten ble stadig mer baktung. Jeg prøvde å komme meg fram på baugen til en redningskapsel, men jeg klarte ikke å få åpnet den. Vi hadde bare sekunder på oss. Jeg og stefaren min stod og holdt oss i rekka til fiskebåten mens vi speidet etter redningsskøyta. Vi ropte til fiskeren at han måtte komme.
Sparket i vinduet
Større redningsaksjon etter båt utenfor Lyngdal
Fiskeren i sekstiårene kom seg aldri fram til baugen av båten. Han var i styrhuset.— Jeg hadde vernesko på meg og forsøkte å sparke i stykker vinduet til styrhuset flere ganger. Det gikk ikke, sier Behte stille.
På det tidspunktet har havaristen begynt å gjøre tydelig overslag. Da redningsskøyta kom fram til havaristen, var det bare noen meter av baugen som stakk over vann. 24-åringen og stefaren ble tatt over i redningsskøyta.
— Det ble festet en line fra redningsskøyta til rekka på fiskebåten, men vekten av båten ble for stor. Etter noe tid forsvant båten i dypet. Det eneste som hang igjen av lina var rekka fra fiskerbåten, sier Behte.
Et snaut døgn etter at den skjebnesvangre redningsaksjonen etter to savnede tyskere begynte tenker han fortsatt på hva han kunne gjort annerledes i sekundene før han ble reddet.
— Hva kan jeg gjøre, tenkte jeg. Kan jeg svømme og hjelpe, kan jeg ikke? Det var som en film. Det skjedde så fort alt. Jeg tenker jo også at vi hadde flaks oppi tragedien. Hadde redningsskøyta kommet minutter senere, er det ikke sikkert jeg hadde sittet her i dag, sier Bastian Behte.