KRISTIANSAND: — Kvinnesynet minner om en light-versjon av islam. Jentene gis alt ansvar for at ikke guttene skal få problemer og bli lokket til synd. Som leder av en dansegruppe i Filadelfia, fikk jeg pålegg om å danse i digre armybukser og andre klær som var vanskelige å bevege seg i, sier Sævareid.
I begynnelsen av mars gir hun ut debutromanen "Spranget" på Omnipax forlag. Den handler om en ung jente som ender med å bryte ut av den fiktive menigheten Zion. Selv om handlingen er lagt til Oslo, legger ikke Sævareid skjul på at romanen i store trekk bygger på hennes egne erfaringer fra Filadelfia i Kristiansand rundt årtusenskiftet.
Boka tegner et bilde av indoktrinering og overvåking. Her stiller ungdomslederne nærgående spørsmål til medlemmenes privatliv, og skam og skyld knyttet til seksualitet oppleves som en viktig del av bildet. Det er viktig å være på alle møtene, hvis ikke blir du tett fulgt opp.
Og mens det fantes konkrete regler for danseantrekk, ble det også snakket mye om hvordan jentene burde og ikke burde kle seg.
— Det er anmodninger, antydninger, vage og generelle vendinger, uskrevne regler, rykter og skuffelse som blir brukt for å påvirke dette. Og sangerne i lovsangteamet måtte helst ikke ha for korte gensere, sier Sævareid.
Samme ledere
— De får angst for at folk ikke skal være "trofaste" nok, og du kan få spørsmål om "hvordan du har det med Gud". Du føler deg veldig fort utilstrekkelig om du ikke for eksempel bruker nok tid til å be. Jeg kan ikke si om det fremdeles er slik i Filadelfia i Kristiansand, men en del av de samme lederne jeg hadde da er fremdeles med, sier hun.
Sævareid tror mange ikke vet hva som foregår i ungdomsarbeidet til karismatiske menigheter, og det er blant annet derfor hun nå vil sette fokus på dette.
— Foreldre bør være bevisst disse tingene, sier hun.
Som journalist har hun i voksen alder jobbet videre med temaet, blant annet for studentmagasinet Campus.
Samme språk
— Det jeg har sett også andre steder er at trekkene fra Filadelfia i Kristiansand går igjen. De snakker det samme språket og viser den samme mistenksomheten overfor utenforstående. Jeg mener det er viktig å få fram hvordan slike erfaringer kan ødelegge ungdomstiden for mange. Romanen jeg har skrevet er faktisk en dempet versjon av virkeligheten slik jeg opplevde den og har sett den i andre menigheter, sier Sævareid.
Selv ble hun trukket inn i Filadelfia i Kristiansand som 13-åring i tiden rundt den såkalte "Jesus Revolution" på slutten av nittitallet.
— Jeg husker den første tiden som veldig positiv fordi det var så åpent og inkluderende. Alle får være med. Men så kommer baksiden hvis man slutter, for da er plutselig alle vennene borte, sier hun. For hennes egen del tok det tre år før hun valgte å forlate menigheten.
Colgate
Sævareid forteller at man den gang var svært opptatt av at man skulle unngå "avguder" i form av andre interesser. Troen på demoner og mørkemakter i hverdagen var også levende.
— De tror på ting som virker veldig merkelige for utenforstående. Det gikk så langt at vi var redde for å pusse tennene med Colgate fordi firmaet skulle være kjøpt opp av satanister. Musikken jeg hørte på ble sett på som fristelser fra Satan, slik all ikke-religiøs musikk ble. Det ender med at du føler deg utilstrekkelig uansett hva du gjør, sier hun..
Sævareid opplever at mange ungdommer får psykiske vansker etter å ha vært med i karismatiske menigheter:
— Det er vanlig å føle at man føler man har mistet en del av ungdomstiden, både på grunn av tidsbruken og fordi man ikke har de samme referansepunktene som andre. Noen tar også med seg videre mye skamfølelse knyttet til seksualitet, og de blir i visse tilfeller utagerende den andre veien når de har brutt ut. I menighetene trekkes det tydelige grenser for hva man kan og ikke kan gjøre som kjærester, og det blir gjerne til at folk gifter seg altfor tidlig for å legitimere det de allerede har gjort flere ganger. Og fordi det er så mye skam og skyld knyttet til disse tingene, er det også lettere for at seksuelle overgrep får passere uten å bli oppdaget, nettopp fordi offeret føler skyld, sier Sævareid.
Bekrefter tradisjonelle kjønnsroller
Religionssosiolog Irene Trysnes bekrefter at kjønnsroller og seksualmoral er konservativ i kristne ungdomsmiljøer, men stusser over andre trekk i Sævareids roman. — Det er ennå slik at forestillingene om seksualitet er veldig tradisjonelle, og gutters seksualitet oppfattes som sterkere enn jentenes, sier førsteamanuensis Irene Trysnes ved UiA. Trysnes har de senere årene forsket mye på kristne ungdomsmiljøer, og har skrevet doktoravhandling om kristne sommerleirer med tittelen "Camping med Gud".
— Det er jentene det appelleres mest til for å hindre at noen har sex før ekteskapet, og det er dem som tar mest "skade" dersom dette skjer. Men kleskodene har endret seg mye, og jenter i de kristne miljøene kler seg nå som ungdommer flest, sier Trysnes.
Selv om synet på seksualitet er gjenkjennelig, er hun overrasket over andre ting Sævareid beskriver i romanen. Det gjelder blant annet overvåking og logging av hvor mange møter den enkelte deltar på.
— Ungdom i dag er lite autoritetstro, og det er vanskelig å se for seg at dette lar seg gjennomføre nå. Men det er veldig interessant at hun skriver dette. Det minner om sekterisme, og tyder på veldig sterke lederskikkelser. Jeg har ikke observert denne typen overvåkning i mitt arbeid, sier hun. Fokus på demoner og Satan har hun heller ikke sett noe større til i ungdomsmenigheter i dette årtusenet.
— Det virker som Satan er på vei ut, sier Trysnes.
Beklager opplevelsene
Lars Agnar Rosten i Filadelfia Kristiansand beklager at Heidi Sævareid opplevde menigheten som hun gjorde.— Det er naturligvis beklagelig hvis noen har opplevd menigheten på denne måten, og det finnes ikke noen unnskyldning dersom vi ikke har klart å møte ungdommene på den måten vi burde, sier administrativ leder Lars Agnar Rosten i Filadelfia. Han har ikke lest manus til romanen "Spranget", men etter å ha fått gjengitt noen av beskrivelsene har han følgende respons:
— Så lang tid i ettertid er det ikke mulig for meg å kommentere enkeltepisoder hun beskriver, men jeg kan kommentere saken på generell basis. På denne tiden (1997 - 2000) vokste ungdomsarbeidet vårt kraftig, fra 70 til 350 aktive ungdommer. Ett av hovedfokusene var på gruppefellesskap i hjemmene, som et viktig supplement til de store møtene hvor man kan forsvinne i mengden. Lederne organiserte en god oppfølging av gruppelederne og de ble i sin tur oppfordret til å følge opp og møte den enkelte i sine gruppefellesskap. Hensikten var ene og alene at alle skulle føle seg ivaretatt. Det kan være dette noen i ettertid opplever som kontroll, og i så fall er det selvsagt beklagelig, sier Rosten.
Om forestillinger om demoner og satanisme i blant annet ikke-kristen musikk, slik det ifølge Sævareid ble forfektet av menighetens ledere, har han dette å si:
— I de fleste norske frikirker var det den gangen og er i dag en forholdsvis lik forståelse rundt denne typen lærespørsmål. Men det er også en kjensgjerning at det i perioder kan oppstå det jeg kaller "ivrige" tolkninger blant ungdommene. Dette skjedde i flere miljøer på den tiden, og noen kan nok også ha opplevd dette hos oss. Men både hos oss og i andre menigheter ble dette tatt tak i og justert, sier Rosten.
Det var Øyvind Haugland som på denne tiden var ungdomspastor hos Filadelfia i Kristiansand. Fædrelandsvennen har vært i kontakt med ham, men han ønsker ikke å kommentere saken.