KRISTIANSAND: Kurt Kristiansen og Hans Greger Vestberg funderte over at de snart skal de ut på rekefeltet for siste gang.
Deretter gjør de som stadig flere rekefiskere på Sørlandet har gjort de siste årene, de går i land.
Da skal de ikke lenger si ha det til koner og barn hver søndag kveld, for å tøffe ut til feltet vest av Egersund, omtrent midtveis til Danmark, for så å si hei fredag morgen.
Solgte "Mersey"
Men denne mandagen satt de altså på bryggekanten på Geiderøy og bøtte på to omtrent 100 meter lange tråler. Dårlige værutsikter medførte landligge for reketråleren "Mersey".
— I september solgte vi båten.
— Til hvem da?
— De to der. Magnor Sand fra Sokndal og Frank Leidland fra Egersund. Vi blir med dem som mannskap noen uker, så er det slutt.
På spørsmål om hvorfor og hva nå, svarer først Hans Greger Vestberg.
Flere regler
— Egentlig burde Erna ha ringt meg da hun trengte en fiskeriminister. Da ville jeg kutte bort vanvittig mye byråkrati. Verst av alt er sluttseddelpolitikken, altså at en tråler ikke kan gå ut igjen før fangsten er veid opp, loggført og signert. Det kan fort bety ett helt døgn ekstra landligge hver gang. Hovedsaklig er det derfor jeg gir meg. Foreløpig vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier Vestberg, som kjøpte reketråleren sammen med sin far, fetter og Kurt Kristiansen for 15 år siden.
Også sistnevnte ser mørkt på situasjonen:
— Etter reglene å dømme, anses vi som kjeltringer. Vi har selv fått 20.000 kroner i bot fordi vi gikk ut før forrige fangstrapport var signert. Saken er at vi ikke har råd til å vente i opp mot ett døgn for å ha orden i alle papirene. Stadig nye regeldrypp gjør det stadig vanskeligere for rekefiskere. For eksempel kreves nå to med kystskippersertifikat hvis båten er større enn 15 meter. Jeg er 43 år og har funnet ut at om jeg skal gjøre noe annet i livet, så får det bli nå.
Liverpool
Han poengterer at båten heter "Mersey", etter elva som renner omtrent der favorittklubben Liverpool spiller.
— Hvordan har årets sesong vært?
— Egentlig ganske god. Men også litt merkelig og vemodig. Været har jevnt over vært brukbart, og fangsten ikke så aller verst. Men det kjennes jo rart å ha solgt båten. Nå får Hans Greger og jeg finne på noe annet å gjøre.
Nær halvert på 11 år
Det blir stadig mer vann mellom reketrålere fra Vest-Agder.
Mens det i 2001 var 47 trålere med såkalt deltakeradgang til rekefiske i Nordsjøen og Skagerrak, var antallet i fjor 27. Det viser tall fra Fiskeridirektoratet.
Direktør Jørn E. Lian i Skagerakfisk beklager nedgangen i arbeidsplasser.
— Men ikke dermed sagt at fangsten blir mindre. Trålerne er gjennomgående større enn før. Og mens mindre båter tidligere brukte én trål, bruker de fleste nå to. Slik sett er kapasiteten i dag neppe mindre enn for 11 år siden. Men jeg skulle gjerne ha sett flere av både fiskere og fartøyer.
— Har du forståelse for at regelverket virker belastende?
— Absolutt. At en rekefisker eksempelvis bare kan ha 2,5 prosent torsk i trålen, gjør jo jobben vanskeligere, sier Lian, som ønsker Kristiansen og Vestberg lykke til videre.
— Dette er dyktige fiskere. Jeg håper virkelig de kommer tilbake på sjøen, sier Jørn E. Lian.