KRISTIANSAND: Direktør Jørn Lian i Skagerakfisk synes at det er betenkelig at bare et fåtall av de åtte kystkommunene i Vest-Agder har utarbeidet egne kystsoneplaner. Bare Mandal og Kristiansand har laget kystsoneplaner for hele kommunen, mens Flekkefjord har en plan for Hidra og Andabeløy. Jørn Lian mener at egne kystsoneplaner vil kunne forebygge store konflikter i den hardt pressede kystsonen.— Når vi vet at 80 prosent av Norges befolkning bor mindre enn 10 kilometer fra kysten er det naturlig at det blir mange interessekonflikter, sier Jørn Lian.Blant de uttallige aktører som har gjort og fremdeles vil gjør krav på deler av kystsonen både på land og i sjøen, er yrkesfiskere, fritidsfiskere, fiskemottak/foredlingsindustri, oppdrett og havbruk, landbruk, uttak av skjellsand, høsting av tang og tare, skipsverft, båtmarinaer, turisme, boligbygging, fritidshus, sjøkabler, oljevirksomhet, samferdsel, skipskirkegårder, friluftsliv, havbeite og militære skytefelt.Seksjonsleder Tom Egerhei hos fylkesmannen i Vest-Agder tror presset mot myndighetene for å gi tillatelse til skjelloppdrett vil bli den største utfordringen i årene som kommer. I dag er det sju skalldyrkonsesjoner i Vest-Agder. Disse er lokalisert med et anlegg i Flekkefjord, Kristiansand og Lyngdal, mens det både i Lindesnes og Søgne er gitt to konsesjoner for skjelloppdrett.Sørlandet har kanskje landets beste naturgitte forhold for skjelloppdrett. Når skjellprodusentene klarer å løse problemene med gift i skjellene, vil fortjenesten kunne bli formidable og konsesjonene bli svært verdifulle.- Når så mange ønsker å etablere seg i kyststripen, burde det etter min mening ikke være nødvendig å plassere for eksempel it-bedrifter på bryggekanten. I motsetning til et fiskemottak, er det ikke avgjørende for slike virksomheter å legge beslag på attraktive strandtomter, mener Tom Egerhei. torbjorn.witzoe@fedrelandsvennen.no