— Du gir så mye av deg selv, og så det ender i kraftige voldshandlinger. Da kommer det til et punkt der du får nok, sier Hans Magne Lia (39) til Fædrelandsvennen.
Han slutter etter sju år i det private barnevernet. Gjentatte ganger har han vært utsatt for trusler, slag og spark fra ungdommer. Den siste hendelsen var dråpen.
Slått i hodet med stein
Juni i fjor angrep en 17 år gammel gutt Lia på institusjonen Tiltak for ungdom (TUA). Lia forsøkte å komme seg bort i en bil, men ble innhentet av gutten som knuste ruta med et brannslukkingsapparat.
Gutten tømte apparatet mot munnen på 39-åringen og slo ham tre ganger i hodet med en stor stein. Forslått og omtåket kom Lia seg ut av bilen. Han fikk hjelp av en kollega til å flykte fra stedet.
— Jeg var veldig redd. Det kunne endt med livet mitt, sier Lia, som pådro seg flere sår i hodet som måtte sys, hjernerystelse og pustevansker.
I Kristiansand tingrett denne uken fortalte 17-åringen at formålet med volden var at Hans Magne Lia skulle dø.
— Jeg syntes det var en rettferdig straff for at jeg ble hentet og plassert på institusjonen, sa gutten.
Flere voldsepisoder
Gutten er ikke tiltalt for drapsforsøk, men for i alt sju forhold knyttet til vold og trusler mot ansatte på TUA. Han erkjente straffeskyld for alt.
Omsorgen for gutten er overtatt av barnevernet, og han er tvangsplassert. Den sterke motviljen mot å bo på institusjon, var årsaken til flere av voldshendelsene.
I september i fjor stakk 17-åringen en spiss kniv mot en 44-åring, som sammen med en annen ansatt skulle hente ham hjemme hos moren. Det mislyktes da kniven traff dørkarmen og knakk.
— Der og da så jeg ingen utvei enn å ta et liv. Jeg ville heller sitte i fengsel enn at barnevernet skulle holde meg til jeg er 18 år, sa han i retten.
Ved samme anledning truet han også med å drepe og voldta 44-åringens sønn og brenne ned familiens eiendommer.
Kritisk til barnevernlov
— Du må hele tiden jobbe med å være profesjonell og ikke la det gå inn på deg, sier Fevik-mannen Hans Magne Lia.
Han mener det er ekstra slitsomt å arbeide under en barnevernlov som etter hans mening gir ungdommene for frie tøyler.
— Du vil gjerne gjøre god jobb for ungdommene, men får ikke satt de grensene du ønsker. Ofte opplever du at du bare er en oppbevaringsplass, sier Lia.
Ekstra utfordrende er dette når man skal forsøke å holde ungdommene unna rus.
— Vi stiller opp med at våre grenser, som møtepunkter hver tredje time, og at de ikke får gå til byen. Men vi har ikke rettigheter til å ha dem innelåst, sier Lia.
Plasseres feil
Han mener flere av ungdommene er feilplassert, og at de heller burde vært på et sted der de fikk tilbud om avrusning og psykiatrisk hjelp.
— Vi har ikke kompetanse til å gi slik hjelp, sier Hans Magne Lia, som presiserer at han ikke retter kritikk mot sin arbeidsgiver.
Påtalemyndigheten nedla fredag påstand om 420 timers samfunnsstraff for 17-åringen, subsidiært ett år og sju måneder i fengsel.
— Jeg støtter aktors påstand. Tiltalte er i en rehabiliteringssituasjon og ønsker å se fremover, sier forsvareren Cecilia Margarita Dinardi.
To av tre truet
66 prosent av de spurte i undersøkelsen som arbeider grensesettende og utøver myndighet, som for eksempel i barnevernet, har blitt utsatt for vold, trusler eller begge deler i jobben. I barnevernstjenesten, på barnevernsinstitusjoner og i tjenester for psykisk utviklingshemmede som sådan, har seks av ti ansatte opplevd det samme.
— Dette er ekstremt høye tall, og det utgjør et alvorlig arbeidsmiljøproblem, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen.
FAFO-undersøkelsen blant hennes medlemmer er fra 2009, men Kvisvik mener bildet ikke har endret seg vesentlig. Den viste at seks av ti ansatte i barnevernstjenesten, på barnevernsinstitusjoner og i tjenester for psykisk utviklingshemmede har opplevd vold og trusler.
— Av dem som har blitt utsatt for vold og trusler sier 60 prosent at dette har ført til at de har fått plager, blitt sykemeldt eller har vurdert å bytte jobb, sier forsker Jørgen Svalund, som sto bak undersøkelsen.
Kvisvik mener det viktigste tiltaket er å sikre nok bemanning og riktig kompetanse for å ivareta de enkelte barna.
— Det er et voldsomt press på kostnadsreduksjoner i det statlige barnevernet, og det er sannsynlig at de som tilbyr barnevernstjenester blir presset på pris. Det man kan spare i institusjoner, er knyttet til bemanning. Å redusere kostnader her, vil bety reduksjon av kvalitet, sier Kvisvik.
Forebygging
Private TUA har 350 barnevernsansatte i Norge. Direktør Morten Nybakk mener vold og trusler ikke er et utbredt problem i private institusjoner.
— Men dessverre forekommer det med enkelte av de mest krevende ungdommene. Dette arbeider vi med å forebygge, sier han.
Han medgir at de merker prispresset, men tilbakeviser at det går ut over bemanningen.
— Men vi skulle gjerne hatt flere ressurser til de mest krevende ungdommene, sier han.
Han innser at vold og trusler er en av flere årsaker til at sykefraværet er høyere blant ansatte i det private – og offentlige – barnevernet, enn i andre yrkesgrupper.
— Gjennomtrekket av ansatte er også høyere enn ønskelig, men det er ikke nødvendigvis knyttet til vold og trusler, sier TUA-direktøren.