— Er det ikke typisk. Når man trenger redskapen som mest, virker det ikke.
Frank Eilertsen i Slettebråtan får ikke ei snøfille gjennom fresen.
— Den virka i høst. Den starta i jula. Den virka i morges. Så skulle kona være grei og frese mens jeg jobbet langdag. Da skar det seg, forteller Eilertsen.
Han fikk med seg ei ny sørlandsskuffe hjem, og sier kona er tilgitt siden hun mente godt.
— Det skal snø fram til søndag, men svigerfar har traktor, så jeg går ikke helt i kjelleren, sier han og nyter snøværet.
— Endelig skikkelig vinter, sier han.
Naboen kommer forbi for å sjekke hva som er galt.
— Å, har du Toro? Det passer best som suppe, sier han og går igjen.
Lenger oppe i Slettebråtan ser vi spruten av en snøfreser som gjør det den skal.
— Moro. Har aldri brukt den før. Det himmelen gir, må vi bare takke for, i alle fall akseptere, ler Behzad Pashaie, kurder fra nord-Iran.
Han liker snø, og husker snøhule og aking hjemmefra.
— Men jeg har bodd i Oslo i mange år. Der trengte jeg ikke brøyte. Skal det snø til søndag, sier du? Javel. Det blir fint etter hvert. Håper den kan bli litt tørrere, sier han.
Frank Eilertsen kommer forbi igjen.
— Kan du skrive at det blir dugnad og pils hos meg i helga, ler han.
Fresen hans er like ødelagt.